Trippel sekser til klassiske album

Arnfinn Bø-Rygg er strålende fornøyd med flere ferske klassiske album. Kortversjonen er sånn: Tre 6-ere og to 5-ere - og fullt hus.

  • Arnfinn Bø-Rygg
Publisert: Publisert:

Dialoger over århundrene

Grade: 6 out of 6
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Machaut–Transkriptionen. Heinz Holliger, Guillaume de Machaut. Geneviève Strosser, Jürg Dähler og Muriel Cantoreggi bratsj; The Hilliard Ensemble. ECM.

Heinz Holliger viser hvordan en komponist rundt 1300 eksperimenterte.

Sveitsiske Heinz Holliger utmerket seg tidlig som en oboist i verdensklasse, og er det for så vidt fremdeles. Men mer og mer har han gjort seg gjeldende som komponist, og er i dag en av de ledende i Europa. Operaen Snehvit vakte internasjonal oppsikt, det samme gjorde Scardanelli-syklusen etter dikt av Hölderlin, fiolinkonserten og hans Romancendres som rekonstruerer Schumanns tapte romanser for cello. Siden 2001 har han arbeidet med det vi kunne kalle Machaut-dialoger. Machaut var 1300-tallets fremste komponist, født ca. år 1300 i Reims og døde samme sted 13.4 1377. Denne dialogen er satt sammen slik at vi hører tre vokalverk av Machaut, hver etterfulgt av Holligers varianter for tre bratsjer, så fire verk som er komponert av Holliger etter Machaut.

Det ekstraordinære med disse ni verkene er at de klinger like eksperimentelt i original som i Holligers versjoner. The Hilliard Ensemble sang inn vokalverkene i desember 2014, før de ble oppløst og etter å ha vært en av de ledende vokalgrupper i over 40 år. Machaut var den som for alvor innførte flerstemmigheten i musikken, både i kirkemusikken og i den verdslige. For Machauts samtidige var hans musikk ny og uhørt. Det merkelige er at for våre ører lyder det like arkaisk som moderne. Og det er her Holliger følger opp. Det klinger like rått hos ham som hos Machaut. Et kjennetegn er de mange dissonanser som ikke oppløses i en konsonans. Machaut utforsket den klanglige spenningen i dissonansene og benyttet den i sin satsteknikk. Hør f.eks. på det siste sporet på cd-en: Complainte (fra Remede de Fortune) og Epilog for fire sangstemmer og tre bratsjer (skrevet i 2009). Her opprettes det en korrespondanse gjennom vel 660 år.

Firenze rundt 1600

Grade: 5 out of 6

Li due Orfei. Giulio Caccini og Jacopo Peri. Marc Mauillon sang, Angélique Mauillon harpe. Utgitt på Arcana.

Sanger av de to første operakomponistene.

Giulio Caccini (1551–1618) og Jacopo Peri (1561–1633) regnes gjerne som de første operakomponistene. Titlene her var selvsagte: Enten Euridice eller Orfeo e Euridice. Men den ledende operakomponist ble Claudio Monteverdi, fra og med sin første opera, Orfeo (1607). At man baserte seg på greske sagn, hadde sammenheng med Camerata-kretsen i Firenze, som besto av filosofer, vitenskapsmenn, diktere og musikere. Filosofen Marsilio Ficino (1433–1499), som også var sanger, hadde allerede oversatt Platons dialog Symposion, som kom til å bli selve grunnskriftet for hva skjønnhet er. Camerata-kretsen, støttet av Medici-familien i flere generasjoner, ville tilbake til antikken og de idealene som den tilla antikken. Det ble grunnlagt et akademi, i Platons og Plotins ånd, hvor diskusjonene foregikk. Man trodde for eksempel at den greske tragedien ble sunget, og slik oppstod operaen, altså ved en fruktbar misforståelse.

Caccini og Peri ble begge kalt Orfeo eller I due Orfei (de to Orfeus’ene), de var både som sangere og komponister. De utviklet en egen stil stile rappresentativo eller stile recitativo, som var en slags fri talesang. Her på cd-en synger imidlertid Marc Mauillon på vanlig måte, med et rikt spekter av forsiringer, dvs. musikalske ornamenter. Ordene skulle høres tydelig og ble bare støttet opp av et akkompagnement (ofte improvisert) på et klimpreinstrument. Dette sto i motsetning til den polyfone musikken i renessansen, som var kompleks og der ordene ikke alltid kunne skjelnes.

Sangene på cd-en er ofte kjærlighetssanger (spor 6, 8,20), fulle av sukk (spor 1 og 2) eller har gråtens gest (spor 9, 17). Hør for eksempel på spor 17, Totto ’l dì piango, med tekst av Petrarca.

Grade: 6 out of 6

Delikate delikatesser

Point and Line. Debussy og Hosokawa. Momo Kodama klaver. ECM

Debussy lyder som om han var japaner, Hosokawa som om han var fransk..

Den japanske pianisten Momo Kodama setter her sammen etyder for klaver av Debussy med etyder av Toshio Hosokawa. Det begynner med Debussy og slutter med Debussy, men ellers er de to komponistene presentert annen hver gang. De liksom speiler hverandre. Det første stykket av Hosokawa har tittelen Point and Line, liksom tittelen på cd-en, og det henspilles sikkert her til Kandinskijs bok Punkt og linje til flate.

På Debussys tid kom det til en gjensidig interesse og begeistring mellom det japanske og det franske. Forsiden til det første trykte partituret til Debussys La mer (Havet) hadde et tresnitt av Hokusai, og impresjonisten Monet eide en stor samling av japanske tresnitt. Titlene hos Hosokawa spiller ofte på billedkunsten, slik som Calligraphy, Lines, men også på Haiku-diktet (spor 4).

Det delikate og elegante, lys og skygge, fargespillet, pendlingen mellom det meditative og det virtuose, mellom det minimale og det gradiose er felles kvaliteter hos Debussy og Hosokawa. Debussys etyder, der hver enkelt tar for seg et teknisk problem à la Czerny (jfr. spor 11), er ganske korte, mens enkelte av Hosokawas stykker er lengre (for eksempel spor 14). Verken Debussys etyder eller Hosokawas er øvelser i teknisk forstand, selv om det hos begge er tale om opptrening av fingrenes bevegelighet eller hendenes utforskning av klangfigurer. For det er ikke spor av pedagogikk her. På samme måte som på hennes forrige cd, med verker av Ravel, Takemitsu og Messiaen, er Kodamas spill finnervet, delikat og klangfullt.

Virtousitet og dybde

Grade: 6 out of 6

Rachmaninov: Klavertrioer. Gidon Kremer fiolin, Danil Trifonov klaver, Giedré Dirvanauskaité cello. Deutsche Grammophon.

Dette er en Rachmaninov du sjelden hører, men er vakrere enn noen gang. 

Gidon Kremer, en av vår tids fremste fiolinister, har en egen evne til å få med seg unge musikere, enten det gjelder hans orkester, Kremerata Baltica, eller, som på denne cd-en, den 25-årige russiske stjernepianisten Danil Trifonov og pur unge litauiske Giedré Dirvanauskaité på cello. Kremer, født i Riga i 1947, blir forresten 70 i år. Nylig kom det ut en boks med 22 cd-er på Deutsche Grammophon, Complete Concerto Recordings. I høst fikk han i Tokyo Premium Imperiale, som første fiolinist noensinne.

Denne cd-en begynner med en overraskelse: Fiolinlegenden Fritz Kreislers arrangement av adagio-satsen i Rachmaninovs 2. klaverkonsert – for fiolin og klaver! Det er den som har tittelen Preghiera (bønn, anmodning). På mange måter en spøk, men med blodig alvor. Kremer og Trifonov spiller den med dyp innfølelse.

De to trioene for fiolin, cello og klaver følger så: Først nr. 2 i d-moll op.9, så nr. 1 i g-moll. Begge har tittelen Trio élégiaque, altså elegiske trioer. Kremer har sterkt preget tolkningen av disse, som for så vidt korresponderer med Rachmaninovs egne musikkidealer: med følelse, men ikke patetisk, grensesprengende, men ikke i intellektuell forstand. Selv leder Kremer an med et ytterst følsomt spill, på nippet til å bli overfølsomt, men aldri sentimentalt. Hør på den store andresatsen i Trio nr. 2 (spor 3). Denne satsen, og hele trioen, er en elegi, en klagesang som Rachmaninov skrev i anledning Tsjaikovskijs død. Og den har tydelige spor fra Tsjaikovskijs klavertrio, den store variasjonssatsen her.

Den første trioen har en helt annen karakter (spor 5), men den overrasker også, hvis man bare kjenner Rachmaninovs klaverkonserter, noen av hans symfonier og klaverpreludiene. Artur Schnabel sa engang at man ikke skulle prøve å få mer ut av et musikkstykke enn det som bor i det. Det har ikke de tre eminente musikerne her forsøkt seg på. For det bor mye i disse trioene, utrolig mye som man ikke før har hørt.

David Monrad Johansen og sønn

Grade: 5 out of 6

Attersyn. Sanger av David Monrad Johansen og Johan Kvandal. Helge Rønning sang, Gunnar Sama klaver. Utgitt på Euridice.

Sang med sans for ordene og sobert klaverspill. 

Det ser ut til at vi er inne i en renessanse for David Monrad Johansen. På programmet for våre symfoniorkestre har nok hans Pan stått noenlunde regelmessig. Men vi har ikke hørt så mye annet. I høst kom imidlertid pianisten Rune Alver med en rekke klaverstykker (28 i alt), og omtrent samtidig ga Fragaria Vesca-kvartetten og to andre musikere ut hans kammermusikk. At Monrad Johansen er en betydelig komponist, kan det ikke herske tvil om. Hans nasjonalistiske innstilling og hans medlemskap i NS kan ha skygget for dette.

Det er noe brystnorsk (Bjørnsson) over enkelte sanger her på denne cd-en, i likhet med tittelen på cd-en med klaverstykker (på LAWO), Fedrenes fjell. Monrad Johansen ville formidle en norskhet, som man kan si allerede hadde sett sin tid i nasjonalromantikken. Men både de syv sangene op. 6 og Nordlands Trompet op.13 har en friskhet over seg som de to utøverne formidler på beste måte. Rønning med særdeles tydelig tekstuttale, Sama med stor sans for hva det vil si å ledsage en sanger.

Johan Kvandal, Monrad Johansens sønn, har et annet tonespråk og et valg av tekster som er alt annet enn brystnorsk: Olav Aukrust (som har gitt tittel til cd-en), Wergeland, Maxim Gorkij, Fröding. Høydepunkter på cd-en for meg, både musikalsk og med hensyn til budskap, er Kvandals to Fröding-sanger (spor 26 og 27), samt Monrad Johansens Nocturne, med tekst av Obstfelder (spor 28). Denne siste skrev Monrad Johansen i 1966. Her er det en atmosfære som vi kan savne i de tidlige sangene. Morten Gaathaug har skrevet en særdeles informativ tekst til denne cd-en.

Publisert:
  1. Klassisk musikk
  2. Anmeldelse
  3. Musikkanmeldelse

Mest lest akkurat nå

  1. Da den hostende babyen ble lagt inn, ble legene forbløffet. 2000–4000 små barn kan bli innlagt i Norge i vinter, tror FHI

  2. Det moren hørte gjennom døren avdekket et pedofilt nettverk gjennom 20 år

  3. Hyllet Viking-innbytterne etter Molde-poeng: – Impon­erende

  4. Båt på grunn ved Sandøya i Stavanger

  5. FHI: Nedgang i hjerte­sykdommer under pandemien

  6. Dobbelt­draps­dømt (20) døde i fengsel