Brunst og annen kåtskap

BOK: Der oppe «ved randen av den beboelige verden» tror visst islendingene at alt sammen sitter i genene.

Jón Kalman Stefánsson (1963, debut 1988) er en av mange mesterfortellere i islandsk litteratur.
  • Jan Askelund
    Jan Askelund
    Forfatter og litteraturkritiker
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Jón Kalman Stefánsson: Ditt fravær er mørke. 549 sider oversatt av Tone Myklebost. Press.

Jón Kalman Stefánsson (1963, debut 1988) er en av mange mesterfortellere i islandsk litteratur. Han er oversatt til innpå tretti språk, med mange lesere også i Norge. Forlaget Press og den faste oversetteren Tone Myklebost har med årene overøst oss med mange bind og atskillige tusen sider av romanene hans. Nå er allerede fjorårets ferske mammutroman «Ditt fravær er mørke» her.

Med sine slekts- og andre forbindelser til hverandre spinner Stefánsson personenes handlingsganger fra flere århundrer til tråder han så samler i én diger vevnad om folk og land, fram til dagen i dag. I denne problematisk bemerkelsesverdige romanen er selv de mest anonyme hverdagssliterne ualminnelige i sin alminnelighet. Hver på sitt vis står de ut ved sin envise kamp med og mot naturen, både sin egen og det ytre landskap og vilkår de lever under.

Det gjelder den fattige sliteren av en uskolert bondekone som mot slutten av 1800-tallet håndskriver en avhandling om metemarken («Guds tanke»), med resultater som beveger handlingen i boka fra den dagen hun sender det til en tidsskriftredaksjon. Det gjelder en familie av fiskerbønder og en kunstner blant dem som etter år i utlendighet og hukommelstap forsøker å komme under vær med sine liv og hverdager, mens Stefánsson tryller mellom synsvinklene.

Her får leseren mange gode historier for pengene, akkompagnert av en musisk «dødens spilleliste» som, den også, kan holde ham beskjeftiget lenge. Dette handler hele veien om menneskelivet som en flukt fra døden – om det da ikke er en flukt til og mot døden. Mens livet selv går hensynsløst likegyldig videre, der menneskene basker i vei i kåtskap og brunst, lidenskaper og alkohol, som det er meget av her.

Over tid skaper man seg gjerne et bilde av et helt folk ut fra den litteraturen som kommer derfra: Få folk kan da være mer selvforelsket enn islendingene, som igjen og igjen skriver om Island og islendingene og betydningen av å være dem i et landskap. På første siden i denne romanen skriver Jón Kalman Stefánsson at det du opplever av varig virkning på deg, «kan trenge så dypt inn i deg at det risses inn i genene, som så bærer det videre fra én generasjon til neste». Det strir vel mot omforent naturfaglig lære? Verre er det at det uutsagt bare er én før uttalt rasisme.

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. Herlig forfriskende, frekt forførende og befriende absurd

  2. Norske julehefter i flertall – virkelige godbiter fra Stavanger

  3. Et samfunn herjet av bisarre og kvinneundertrykkende «verdier»

  4. Sprudlende flott roman

  5. Et lite mesterverk

  6. Klimaangst og økosorg

  1. Bokanmeldelser
  2. Litteratur
  3. Bokanmeldelse