Fin, moden vin fra Jan Eggum

Topp stemning, elendig stemning, sex, kjærlighet og gode fortellinger fra en voldsomt viril 70-åring.

Jan Eggum blir 70 i desember. På sitt nye album synger han om å holde ut, for om 30 år er du kanskje allemannseie.
  • Leif Tore Lindø
    Leif Tore Lindø
    Journalist
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Jan Eggum: «Hold ut, hold på» (Bergenstrubaduren)

Snart 70 år gamle Jan Eggum er jo en ekte, inderlig type. Det har han alltid vært. Han snirkler seg gjerne rundt hjertene og smertene en stund, men han kliner også til og kan bli veldig direkte. I åpningslåten «Glad i» vitner han om et liv som skal leves sterkt:

Som eg har verkt etter å se deg

Elske som dyr, eller bare ta i deg

Du vet kor sterkt du kan leve med meg

Jo da, han er, som han synger like før, «ikkje som de der gifte». 70-åringen er full av lidenskap og full av følelser, og ikke redd for å dele av dem. Flere av disse kjærlighetsballadene har en uro over seg. Noen ganger er han glad og fornøyd med sine amorøse følelser, andre ganger er det lengten, mimring og fortvilelse.

Vår mann fra Bergen forteller sine små historier til lyden av piano, til en gitar og til et band som maler tankene hans flott ut på glatt papir.

«Fortjent» er en liten perle om en sydenpensjonist som lever det bittersøte livet alene under solen etter mange års slit. Bak kassegitaren og trubaduren visper et tilbakelent band, og Eggum synger:

Han likte dårlig jobben sin

Og konen ble et inntørket skinn

Men han savnet hon nok litt då hon ble borte

Nydelig.

Hold ut

Selvbiografiske og selvironiske «Hold ut, hold på» er en småfunky fortelling om å reise rundt med gitaren og spille for 30 mann. Til slutt blir du allemannseie.

Han har virkelig blitt det, Eggum, og selv vi som ikke gir ved dørene overfor bergensere, må jo innrømme at fyren har laget enormt mange gode plater. Dette er en ny sånn, en samling fine melodier som snirkler seg rundt historier om levd liv og lunefull kjærlighet.

Brudd og selvkritikk kommer i «Alt på deg», en vise som er litt utenfor allfarvei i lyden, men som er umiskjennelig eggumsk. Et nytt dempet lydbilde kommer på «Endelig», levert med fine korister og frittløpende jazzpiano.

En litt cheesy saksofon følger ham på veien når verdens unntak er tema i «Få». Det er noen, mener Eggum, som er fine utpå som også er fine inni. Men de er få. Kul sang, stappet med fiffige tekstlinjer.

Eggum tøyser, Eggum biter og Eggum forteller først og fremst om ting han har opplevd og vet noe om. Kjærlighet han har funnet, kjærlighet han har mistet, folk som får det til og folk som bommer.

Ting går litt til helvete i «Der kan eg se», der Eggum freser litt og boltrer seg i andres fiasko. «Helt inn» er dette albumets «På’an igjen», en fortelling om Liv som i tre livsfaser holder litt igjen, aldri sier ja og ikke kommer helt inn. Klassisk Eggum, og veldig fint.

Normalt e best

Albumets siste sang er også en finfin sak det to veldig ulike mennesker møtes på midten.

Når eg og hon e sammen

Må eg legge noe til

Og hon må ta bort litt hos meg

For eg e så dramatisk eg

Og hon vet ka som passer seg

De innser at «Normalt e best». Man kan godt møtes på midten og finne ut av ting, selv om man starter fra hver sin pol. Amen, Eggum.

Vi deler ikke ut gratispoeng for å bli 70, men Jan Eggum er viril og god som han har vært så lenge. Mannen har snart skrevet sanger om alt som kan skrives sanger om, og det er smått imponerende at klarer å låte så krisp og frisk som han gjør etter 24 album.

Ikke minst låter han veldig som seg selv. Selvfølgelig har han med seg gode musikere og en produsent som setter det hele fint sammen.

Han har sine vendinger, Eggum, sine melodiretninger og sin måte å synge på som gjør sangene hans til litt modnere vin enn hos mange andre. Tekstene er kloke uten å bli nesevise. Han er forsiktig og følende noen ganger, frekk og direkte når det passer.

Jan Eggum er rett og slett veldig god, og dette er en veldig god plate.

Beste spor: «Glad i», «Fortjent», «Få».

Publisert:

Plateanmeldelser

  1. Tredje sterke album på rad

  2. Lysende fra Eriks­moen og Harmonien

  3. Adele er den ubestridte dronningen på feltet

  4. Glissen drømmepop som gjerne kunne revet mer i hjertet

  5. – Jeg skjønner hvorfor færøyske Joe & the Shitboys er blitt som de er blitt

  6. Irriterende gode greier

  1. Plateanmeldelser
  2. Jan Eggum
  3. Musikk
  4. Plateanmeldelse