Danser med døden

UTSTILLING: Håkon Bleken har helt siden etterkrigstiden og frem til i dag vært ansett som en av landets største og mest markante samtidskunstnere. Utstillingen Veien Videre? befester langt på vei denne posisjonen.

Avisutklipp dekker lerretene før Håkon Bleken begynner å male. Det funker, mener vår anmelder.
  • Anne Therese Tveita
    Anne Therese Tveita
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Galleri BGE, Stavanger: Håkon Bleken – veien videre? Til 16.02.22.

Å lese døden og forberedelser til livets naturlige ende i maleriene til en kunstner som står inne i sitt 94. år, er kanskje gitt. Og ja, det faller også naturlig når kunstneren side om side viser to selvportretter, begge fra motsatte ender av livet: Ett viser den unge Bleken i heisen, med en ungdommelig og nonchalant holdning på vei opp og frem i livet. Det andre viser en tydelig aldrende kunstner som møter oss med et alvorlig blikk og en noe mer behersket og avbalansert fremtoning.

Uavhengig av denne nærmest forutbestemte dødstematikken treffer maleriene et bredt publikum. Og kanskje er det her noe av fascinasjonen med de utstilte verkene ligger. Uavhengig av hvor på livets tidslinje man befinner seg og like uavhengig av vekten på den bagasjen man bærer med seg. I møte med dem kan de aller fleste finne seg selv eller speilinger av egne liv. Noe av svaret på denne gjenkjenneligheten ligger kanskje i selve prosessen som ligger til grunn for flere av maleriene og i særlig grad collagene.

Håkon Bleken framstår i sitt 94. år som en sterk kontrast til kunstnere som etter et langt liv velger en mer komfortabel og lettvint repetisjon av tidligere suksesser.

Temmer kaos

Før Bleken i det hele tatt legger sine første strøk med farger på billedflaten har lerretet blitt grundig dekket med avisutklipp. Helst skal dette arbeidet være utført av en assistent uten kunstfaglig bakgrunn. Fragmenterte biter av nyhetsstoff, sportsreportasjer og reklame utgjør korte, løsrevne bruddstykker som gir et kaotisk og usammenhengende gløtt av den like kaotiske samtiden.

Det er under nærstudier av dette mylderet at Håkon Bleken med en nesten kosmisk selvfølgelighet henter ut former som igjen danner mønstre. Gjennom sine unike fargekomposisjoner settes det hele etterhvert i system og mening og innhold vokser frem. Når hvert maleri starter som en ny studie med et nytt blikk, hentes det stadig frem nytt  innhold, noe som igjen medvirker til at alle de utstilte maleriene fremstår med gyldighet og aktualitet. En sterk kontrast til kunstnere som etter et langt liv velger en mer komfortabel og lettvint repetisjon av tidligere suksesser.

Veien videre?

Utstillingen viser 24 nyere, større oljemalerier og collager, og de fleste av disse er ikke tidligere vist. 

Mange av livets faser er representert. Fra Konfirmanten 2021, med den unge gutten i matrosdress som skuer ut mot kaos og fordervelse som lokker i forgrunnen, via Triptyk over Elskovskampen 2019 med alle kjærlighetens skiftende stadier – fra den umiddelbare flammende kjærligheten via kjølig likegyldighet som til slutt ender i sjalusi og hat. Det endelige punktum settes i maleriet Gravstein 2021. Men også hverdagssituasjoner hylles, og gjennom Blekens særegne og finstemte fargekomposisjoner skildres de alle med utemmet lidenskap og et tydelig livsbegjær.

Danse macabre 

Det overbeviser når en mann som nærmer seg sin egen utløpsdato, beskriver livets forgjengelighet. Men noe gravalvor finner vi likevel aldri her. Tvert imot oppleves det som om Bleken, når døden likevel vandrer ved siden av, like gjerne byr opp til dans. 

Publisert:

Kunstanmeldelser

  1. Svart-hvitt mesterstykke

  2. En krass kommen­tar til manglende miljø- og jord­vern i jær­kommunenes ned­bygging av mat­jorda

  3. Ett bilde er så sterkt at det alene gjør denne utstillingen verdt å besøke

  4. «Kvalmende banalisering av Hertervigs kunst»

  5. Borgen: Tilbakeblikk på homokampen 

  6. Krigen i Ukraina preger kunsten – og vår anmelder er imponert

  1. Kunstanmeldelser
  2. Utstilling
  3. Kunstanmeldelse
  4. Anmeldelse