Gamle sanger om igjen – om igjen!

Grining, snue, gjensidig skryt, brente rundstykker, god drøs, god stemning og god underholdning – igjen: Det er déjà vu all over again når «Hver gang vi møtes» fyller ti år.

29 artister møtes igjen når TV2 slipper løs jubileumssesongen av «Hver gang vi møtes».
  • Leif Tore Lindø
    Leif Tore Lindø
    Journalist
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

«Hver gang vi møtes» (ti års jubileum), TV2, premiere fredag 6. november.

Landets beste artister (vel, de av landets meste kjente artister som har sagt «ja») møtes på en gård, prater, spiser, drikker og synger hverandres sanger i 10-årsjubileet til «Hver gang vi møtes». Konseptet er nesten som før. Gjenbruksfaktoren er enda høyere, men hver artist har ikke sin egen kveld. En vertskapsduo (først Tshawe og Silya, så Morten Abel og Marion Ravn) har imot stadig nye artister til sang, gråt og brenning av rundstykker. Én tolker én, så er det over til neste. Hver artist får to napp og to kast.

Tshawe vet ikke hvem Sigvart er, Sigvart sier han synes det vær jækla gøy sist, og så er vi i gang igjen – igjen.

Første program gir blant annet et gjensyn med «Sommerfuggel i vinterland»-duoen Halvdan Sivertsen og Vinnie. Nå er det Christel Alsos som overtar sommerfugl-stafetten. Var det noe vi trengte? Nei. Er det fint å se på? Tja, jo, det funker ganske bra. Opphavsmannen blir blank i øynene – igjen – av Alsos versjon, der hun synger seeeint med strykere og piano. Det er, sånn fjernsynsmessig, nesten perfekt plassert mellom kynisk og varmt, kjent og nytt, mimring og nytt og så koselig at en arbeidsom, mjuk hyttepeis kan bli rent misunnelig.

Mye glemt, noe husket

Og sånn holder de på. Ikke alt er tårepressere. Tshawe gjør en hastig, forglemmelig upbeat-versjon av Christel Alsos’ «Diamonds in the Rough», Sigvart forteller – ekte og fint – om bilulykken, et dramatisk oppspark til Silyas rockeversjon av «Deg». Fort glemt, den og. Sigvart gjør derimot en strålende powerballade av Bertine Zetlitz’ «På kanten», og han får bevist at han synger absolutt alle av banen, noe alle visste fra før, unntatt Tshawe, som vet det nå. Marsipangrisen i første program går til Vinni, som hyller salige Anne Grete Preus med en veeeelig sløy utgave av «Når hele himmelen faller ned».

Sånn holder de på, ispedd god drøs rundt bordet, små fortellinger, en tur i baren og de endeløse gjensidige «wow», «sååå fint», «magisk», «jeg er så stor fan av deg» und zu weiter und so weiter. Ja, det er litt klamt, og ja, det er kalkulert og regissert, og ja, det er akkurat det samme som vi har sett i ni år.

Men det er en grunn til at dette lages fjernsyn av, ikke bare en plate. «Hver gang vi møtes» er godt fjernsyn, selv om programmet bare gjør marginalt mer for musikken enn «Skal vi danse» gjør for dansen. Det er 60–70–80 prosent gjenkjennbart, pluss den lille twisten med at de ikke synger sitt eget. Vi får de små, personlige historiene som ja, jo, ofte er delt før, men som i alle fall gir et deilig bedragersk inntrykk av å komme under huden på Norges mest kjente artister (som har sagt «ja» til å være med).

«Hver gang vi møtes» fungerer rett og slett godt som midt-i-hovedgata tv-underholdning for de fleste. Ikke for de (oss) ekstra musikkinteresserte kranglefantene, men for mor di, bror din, tante og familien. I motsetning til «Farmen kjendis» og «Skal vi danse» får våre folk i alle fall gjøre noe de er gode på.

Det er jo en fin variasjon.

Less er faktisk more

29 av de 63 som har vært med tidligere gjør comeback i denne jubileumsutgaven. Artistene skiftes ut litt etter litt, og hver artist blir altså ikke tolket i en time. Dømt etter de to episodene vi har sett, kan det virke som en styrke. Å høre tolkninger av Marion Ravns eller Kurt Nilsens 10–12 aller, aller beste sanger kan jo være cirka 8–10 for mange.

Det blir, heller ikke denne gangen, noen voldsom åtgaum fra de mest ihuga musikkinteresserte, med drid nå i dem (oss). Noen fine musikkstykker dukker også opp her. Men langt viktigere: Her er det god stemning, fine folk, musikk de fleste kan like, fin småprat, underholdning, show, grining og Vinnie får en ny respekt for Sigvart, siden han ikke kan re opp sengen, og dermed får en sprekk i kristenimaget sitt.

«Did that voice inside you say, I've heard it all before, It's like déjà vu all over again», synger John Fogerty. Noen ganger fungerer det veldig godt.

Les også

  1. Hun sov urolig den natten. Da Ane Brun hadde overvunnet frykten sin, stoppet hun bilen og jublet.

  2. Eidsvåg gir Adam og Eva oppreisning

  3. Geir Zahl gir tilbake sparepengene fra Kaizers

  4. Nesbø-roman blir HBO-serie med stjernenavn om bord

Publisert:
  1. Hver gang vi møtes
  2. TV
  3. Musikk
  4. TV-anmeldelser

Mest lest akkurat nå

  1. Rapport: Svakere boligprisvekst de neste årene

  2. Maria fikk nesten ikke puste da hun trente. Hun fikk diagnosen mange har, men få kjenner til.

  3. Alle i Sandnes fikk uvanlig papiravis mandag

  4. Politikerne diskuterte lekser: – Snikinnføring av leksefri skole

  5. Frisk 33-åring. Bør jeg ta influensavaksinen?

  6. Se hvor det kan komme nye hytte­felt