Roman som river og røsker

BOK: «Korrektur av et sorgens kapittel» er en praktfull roman: «Vi er heldige, tenker jeg, som nesten ikke vet noen ting.»

Eivind Riise Hauge er aktuell med romanen «Korrektur av et sorgens kapittel».
  • Jan Askelund
    Jan Askelund
    Forfatter og litteraturkritiker
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Eivind Riise Hauge: Korrektur av et sorgens kapittel. Roman. 219 sider. Vigmostad Bjørke.

«Korrektur av et sorgens kapittel» innbyr til flere lesemåter. Man kan gjerne lese den som en sosialrealistisk historie om et menneskes sørgelige ferd gjennom livet, fram til han enda en gang sitter i fengsel: Idet fortellingen begynner, har han denne gangen sittet halvannet år i varetekt og ventet på at saken hans skal komme for retten.

Det virker gjenkjennelig, men hvis man nøyer seg med å lese Eivind Riise Hauges (1980, debut 2010) «Korrektur av et sorgens kapittel» bare som enda en roman om det traurige livet til en person som alt av nødvendighet har gått galt for, går man selv glipp av mye. For riktignok er Halvard Borge, oppnavn «Rorgen», tilsynelatende en taper fra dagen han ble født, men hvis man nøyer seg med bare å se på hva han har gjort uten samtidig å høre etter hva han også sier, får man ikke med seg mangt ved denne drivende romanen:

Ikke før på side 199 får vi vite hva han har gjort denne gangen. I sin monologiske fortelling om eget liv legger han ellers ikke skjul på stort der han sitter på varetektscellen sin og redigerer en «fri forklaring», som han vil framføre for retten når saken han tas opp. Advokaten hans har rådet ham til det, men neppe tenkt seg å få høre det som blir leseren til del.

Det er her alt sammen: Oppvekst med en enslig, nedslitt og neddopet mor, fraværende far; han er uregjerlig fra gutteårene, pyroman, med opphold på spesialskole, voldelig, senere spillebulespekulant og narkodealer, troløs mot kvinner, ikke til stede for sin sønn – det er bare å regne opp. Og det er nettopp det han gjør i denne fortellingen om sitt liv. Han er drevet av et ustyrlig sinne og ønske om å smadre det hyklersk bestående – som han beskriver, men blir tidlig desillusjonert, en slags antikapitalistisk, romantisk og høymoralistisk nihilist (om noe slikt finnes).

Han er reflektert og talefør. Han er belest, særlig opptatt av transcendentalistene, Thoreau og Walden. Han er fri for selvmedlidenhet. Han vedgår alt han har gjort. Med sin diagnose «dyssosial personlighetsforstyrrelse», virker han usedvanlig moralsk. Konspirasjoner er de ulærdes hevn over de lærde, hevder han, og at fakta er ingenting sammenlignet med følelser, demonstrere han gjennom sin «vandring i sannhetens parallellgater». Det er utfordrende å følge ham.

Publisert:
  1. Roman
  2. Bokanmeldelse
  3. Anmeldelse
  4. Bok
  5. Litteratur

Mest lest akkurat nå

  1. De ønsket seg en datter som kunne overta butikken og arve formuen. Slik ble det ikke

  2. Nordlyset danset på høsthimmelen

  3. Fugler ved Breiavatnet ble matet med ukokt ris

  4. Lagmannsretten nekter å behandle drapsforsøkssak

  5. KrF-leder Ropstad møter pressen lørdag

  6. 18-åring ble den store helten i debuten: – Finner nesten ikke ord