Kristoffer Joner i vanskelig rolle: Han måtte spille faren som ikke elsker sitt barn

Sorg, savn og mangel på kjærlighet er store tema, men regissør Arild Andresen og skuespiller Kristoffer Joner er ikke sentimentale typer.

Skuespiller Kristoffer Joner og regissør Arild Andresen
  • May Synnøve Rogne
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

En ung mann ser på sitt lille barn. Han burde føle kjærlighet, men gjør det ikke.

Sønnen er adoptert. Kona er borte. Livet ble ikke som planlagt.

Slik åpner den nye norske filmen Hjertestart, regissert av Arild Andresen. Foran kamera står Kristoffer Jones. Duoen jobbet også sammen på den kritikeroste Kompani Orheim (2012).

– Tema er både sårt og vondt. Det ble mye latter og klemming etter at vi hadde spilt inn noen scener, men for oss er det jo en lek. Ved siden av å få jobbe med Arild igjen, var det tema som tiltrakk meg. Det er en god konflikt der. Mer skal ikke til for at jeg synes det er gøy, sier Kristoffer Joner da Aftenposten treffer begge på en kafe i Oslo.

Skuespiller Kristoffer Joner og regissør Arild Andresen har laget en film om de store følelsene, men ønsker ikke å manipulere publikum. - Hovedpersonen Kjetil er ikke dummere enn at han forstår at et barn trenger kjærlighet, noe han ikke evner å gi, sier Joner.

Ideen til filmen stammer fra manusforfatter Jorge Camacho. Han kom i kontakt med Arild Andresen etter en pitchekonkurransen på Kosmorama i 2012.

– Det nære familiedrama med verden som arena fascinerte meg. Vi filmet i både i Norge, Amsterdam og Colombia. Det ble et intenst møte med Bogotá, med stor rikdom og uendelig fattigdom, sier Andresen

Jeg vil ikke barnet noe vondt, men jeg elsker det ikke

- Han er jo ikke dummere enn at han forstår at et barn trenger kjærlighet, men han har ikke noe å gi, sier Kristoffer Joner. Her er en scene sammen med Marlon Moreno og Kristoffer Bech som spiller sønnen.

Filmen berører store og vanskelige temaer. Kjærligheten til barn er noe grunnleggende. Å ikke føle noe for sitt barn, er kontroversielt og tabubelagt.

– Det er blitt en veldig kompleks film, men jeg må ha det enkelt. Min overskrift ble: «Jeg elsker ikke dette barnet. Jeg vil ikke barnet noe vondt, men jeg elsker det ikke». Jeg måtte rendyrke konflikten. Greier jeg ikke det, blir jeg usikker, forteller Joner.

– Hva skjer da?

– Da blir jeg redd og da kan jeg bli kranglete. Arilds jobb blir å roe meg ned. På den ene siden er jeg et følelsesmenneske, men på jobb kan jeg være systematisk og jeg må ha en ren følelse å jobbe med. Så kommer Arild etterpå og gjør alt mer komplekst, ler Joner.

– Det er forskjell på å forstå hva et barn trenger og evnen til å gi. Jeg tror det å føle at man ikke strekker til i foreldrerollen er ganske vanlig. Når man kommer litt under huden på folk og hører hva de strir med i hverdagen, er det et tema mange foreldre kan relatere til, sier Andresen.

– Når du sier ikke strekker til, mener du da å ikke elske sitt barn eller å ikke strekke til som foreldre, spør Joner.

– Mange nybakte foreldre føler nok at de gjør mye galt og tenker: «hvorfor takler jeg ikke dette»? Av og blir man jo så sint på disse barna. Det er en livsomveltende opplevelse å bli foreldre, og man ender opp med å stille seg selv ekstensielle spørsmål. Kjetil er jo midt i en sånn prosess, filosoferer Andresen, som selv er pappa til to.

– Jeg danset og løp rundt

Begge er sikre på at reaksjonene på det å få et barn varierer fra person til person. Noen fedre forelsker seg øyeblikkelig i den lille bylten, for andre tar det lenger tid.

– For meg skjedde det i det øyeblikket datteren min krøp for første gang. Da var hun vel et halvt år, og jeg fikk et så utrolig rush inni meg. Jeg danset og løp rundt. Jeg skrek «se hva dette lille vesenet kan gjøre». Det var først da det gikk opp for meg, men kanskje mor og far opplever det forskjellig. En mor har forberedt seg på det en lang stund, hun føler det fysisk på kroppen, mener Joner.

– Jeg tror det er lettere for fedre enn mødre å være litt inn og ut av den boblen uten at det oppleves som en krise. I filmen er det jo også en adoptivsønn som kan bære på egne traumer. Et slikt barn kan være forsiktig med å knytte seg til andre. Ofte makter de ikke å knytte seg til mer enn en person først. Da må den andre personen i forholdet være tålmodig og finne seg i å komme i andre rekke, sier Andresen.

– Det er jo også et kontraktsbrudd i filmen. Det at moren forsvinner var overhode ikke avtalen. Det var ikke slik det skulle bli. Nå merker jeg at jeg forsvarer ham igjen, skyter Joner inn.

  • Se traileren til «Hjertestart» hos Filmweb

Ønsker ikke å presse frem tårer

Adoptivsønnen Daniel spilles av Kristoffer Bech

I Kompani Orheim viste Andresen at han håndterte vanskelige familietemaer på en usentimental måte.

– Arild er ikke en sentimental fyr, ler Joner.

– Er det fristende å ty til klissete og overdramatiske virkemidler?

– Jeg vil jo engasjere publikum på et følelsesmessig plan, men jeg har ingen tro på sentimentale virkemidler. Sentimentalitet betyr jo egentlig bare følelsesladet. Det er ikke noe galt i det, men som filmskaper ønsker jeg ikke å manipulere publikum for å få en ønsket respons. Den fortellerformen har jeg ikke sansen for, utdyper Andresen.

Regissøren håper at publikum kommer filmen i møte. Istedet for å tvinge frem tårene ønsker han å formidle fortellingen på en nøktern måte.

– Vi snakker jo om sensitive temaer. Det å manipulere følelser blir for meg en uhederlig måte å fortelle en historie på, sier Andresen.

Hjertestart har verdenspremiere på filmfestivalen i Göteborg denne helgen hvor den kjemper om Dragon Award Best Nordic Film. Filmen har kinopremiere i Norge 24. februar.

Publisert:
  1. Film
  2. Barn og unge
  3. Kristoffer Joner
  4. Foreldre
  5. Kjærlighet

Mest lest akkurat nå

  1. Kø flere steder i Stavanger-området etter trafikkuhell på Motorveien

  2. Disse har søkt på jobben som kultursjef i Stavanger

  3. Sju brannsaker henlagt – mann i 30-årene feilaktig siktet

  4. Ålgård-drapet: Offeret ba om hjelp for å bli kvitt drapstiltalte

  5. Sira Kvinas største magasin er mer enn halvert. Nå ses villreinens gamle trekkvei

  6. Langer ut mot konkurrent etter protest: – Latterlig og flaut