Tro, men ikke tie

Det vokser opp generasjoner som ikke vet forskjellen på skjærtorsdag og langfredag.

Anne Lise Ådnøy (60) er domprost i Stavanger bispedømme. For tiden fungerer hun som biskop, i påvente av at Ivar Braut overtar som bispedømmets neste biskop.
  • Camilla Bjørheim
    Camilla Bjørheim
    Journalist
Publisert: Publisert:

– Jeg merker det i møte med konfirmanter og i dåpsamtaler med unge foreldre. Mange har ikke peiling på bibelfortelling og helligdager. Det er et tap for den vestlige kulturen vår, som er så knyttet til den jødiske og kristne arven, sier Anne Lise Ådnøy (60).

Domprosten fungerer for tiden som biskop. Hun har travle dager. Snart skal den nye biskopen, Ivar Braut, vigsles. Kongen kommer.

Fra kontoret i Klubbgaten har Ådnøy en av byens beste utsikter, ned på Domkirken. Hun forventer full kirke når biskopen vigsles 19. mars.

Vanlige søndager er det imidlertid god plass i kirkebenkene. Oppslutningen daler. Kirken oppleves som mindre relevant for stadig flere. Over halvparten svarte i fjor i Norsk Monitors kartlegging av nordmenns verdigrunnlag at de ikke tror på Gud.

– Bortfallet av kristendomsfaget i skolen har vært det mest dramatiske og det som har bidratt mest til å gjøre kirken mindre relevant, sier Ådnøy.

Behovet for avstand

Domprosten erfarer likevel at mange av dem som i en periode skyver kirken fra seg, vender tilbake. Hun vil ikke undervurdere det hun kaller den kollektive tro.

– Mange som har gått i et barnekor eller i speideren, har brutt med kirken, som en slags protest. De kommer gjerne tilbake når de skal begrave sine foreldre, eller når barna deres skal døpes eller konfirmeres. Da begynner de å gruble igjen. Behovet for en protest vil kanskje forsvinne for oppvoksende generasjoner som ikke er opplært i kristendommen.

– De som vender tilbake, kommer de fordi de tror?

- Man kan ha en inderlig tro til Gud uten å havne i en konservativ grøft. Hjemme hos oss var det stor takhøyde, sier Anne Lise Ådnøy.

– Hva er tro? For meg er tro det vi gjør og hvordan vi lever. Jeg hadde en professor i etikk, Johan Hygen, som holdt veldig tunge forelesninger. Han avsluttet alltid med; men dere, vi må huske å være snille med hverandre. Så enkelt er det!

– Hvis jeg skulle måle temperaturen på min tro hver søndag, måtte jeg da ha avlyst mange gudstjenester? Fordi jeg ikke tror nok? Selv stiller jeg meg ofte spørsmål ved om jeg lever godt nok og deler nok. Vi må ikke snevre troen inn til at det kun er de som føler noe i hjertet som er troende.

Foreningskristendommen

– Men de som kommer i kirken kun til fest og begravelse, kan vel kjenne på følelsen av ikke å være en del av "klubben"?

– Klubben er et nøkkelord i foreningskristendommen som har preget Sør-Vestlandet. Jeg tror noen av dem som er aktive i det kristne foreningslivet, skiller mellom ordentlige kristne og de som bare er med på ting. Det skillet aksepterer jeg ikke. Det er ikke et kirkesyn jeg står for. Vi skal ikke gradere hvem som tror mest og minst.

Folk må ikke tro for lite om sin egen tro og tilhørighet. Sett ovenfra er alle like. Jeg sier i alle samtaler, for eksempel ved dåp, at jeg regner folk som fullverdige kirkemedlemmer. På spørsmål om hvor ofte de bør komme i kirken, svarer noen at de kun kommer til julegudstjenesten. Kanskje er det nok for dem?

– For noen troende er det kanskje nok å gå til kirken kun til julegudstjeneste, sier Anne Lise Ådnøy.

– Er det da riktig å bygge nye kirker?

– Det skal vanskelig gjøres å få en levedyktig kirke om det ikke feires gudstjeneste. Opprettholdelsen av søndagen som vår merkedag er også viktig. De nye kirkene trengs som samlingsplasser, og som sted for å drive den undervisning som ikke lenger skjer i skolen, sier Ådnøy.

Mindre halloi i kirken

– Hvordan kan kirken bli mer relevant?

– I prosjektet Stavanger-kirken mot 2020 ser vi på om ressursene våre brukes på en måte som gjør nytten. Mye er bundet opp til gudstjenesten. Kanskje burde noen av stillingene heller være knyttet til nattelivet? Jeg har ikke oppskriften, men jeg tror på gudstjenester uten for mye halloi. Salmene skal være kjente. Når medlemstallene går ned, må kirken være alminnelig og folkelig, sier domprosten.

Hun trekker fram at samtidig som oppslutningen om gudstjenesten daler, øker besøket på aktiviteter som drives av kirkene andre dager i uken.

– Tror du deltakerne på for eksempel babysang blir kirkegjengere?

– Kanskje går de på én gudstjeneste i løpet av kurset. Og de lærer seg å lese en velsignelse for barnet. Jeg tror på sånne ting.

Underskriftskampanje

Hun kaller seg et kirkebarn – ikke et bedehusbarn. I barndommen slet hun benkeradene i Hillevåg kirke. Hun telte kryss i taket og kjedet seg, men tok viktig lærdom med seg i prestegjerningen. Ådnøy er av dem som mener at Bibelen alltid tolkes.

– Vi mennesker farger det vi leser – også de som leser Bibelen ordrett, farger og tolker.

Som nyutdannet var hun eneste søker til en prestestilling på Smøla på Nordmøre. Der møtte hun dem som tok bokstavlig Paulus' ord om at kvinner skal tie. De startet en underskriftskampanje mot henne.

– Jeg syntes synd på dem. De gjorde det i god tro. Når søndagen kom, hadde de imidlertid ikke noe valg. De måtte klare seg med meg, for jeg tror ikke ferja gikk søndag formiddag, sier Ådnøy.

Det var ikke bare på Smøla debatten raste. I Presteforeningen laget de kjøreregler som sa at kvinner skulle vike i konfliktsituasjoner. I Stavanger prosti opplever imidlertid domprosten få utfordringer knyttet til kjønn. Bare to ganger siden 1993 har hun møtt familier som ikke ville ha en kvinnelig prest i begravelsen.

Langt mellom kvinnene

Denne uken ble det kjent at tre kvinner er aktuelle som ny biskop i Nidaros bispedømme. I Stavanger har det vært langt mellom de kvinnelige bispekandidater ved de siste nominasjonsrundene. I 2009 ble ingen kvinner nominert.

– Jeg tror det finnes miljøer som fortsatt mener at kvinner skal tie i forsamlinger, slik Paulus skriver, sier Ådnøy.

Protestene fra dem som brukte Bibelen mot kvinner i prestetjeneste på Smøla for 30 år siden, kjente hun på kroppen. Ådnøy tror homofile har kjent det kroppslig på samme måte. I flere tiår har kirken debattert homofili. Domprosten har imidlertid aldri vært i tvil om at også likekjønnede skal få leve i trofaste samliv. En gang ble hun kalt inn på teppet til biskopen for sitt liberale syn. Det er lenge siden nå.

I 2013 tillot Anne Lise Ådnøy at et brudeshow ble holdt i Domkirken. Biskopen var ikke begeistret. - Håpet var at vi skulle få flere til å gifte seg i kirken, sier Ådnøy.

Gud skal ikke låses inne

– Vi gjør Gud en bjørnetjeneste om vi låser han inn i Bibelen, sa mor da jeg begynte å være med i kristent ungdomsarbeid. Man kan ha en inderlig tro til Gud uten å havne i en konservativ grøft. Hjemme hos oss var det stor takhøyde, sier Ådnøy.

Men ikke alle kirkegjengere trives med for mye luft over hodet. To dager etter at Kirkemøtet vedtok en ny vigselsliturgi for likekjønnet ekteskap, hadde nær 1200 personer meldt seg ut av kirken. Ådnøy synes det er korttenkt og historieløst, og at mange bryter med den lutherske arven litt for fort.

– Så homostriden i kirken er ikke medieskapt, slik noen hevder?

– På begynnelsen av 90-tallet sa jeg selv opp avisa Vårt Land fordi jeg mente den var like seksualfiksert som Dagbladet. Men striden er ikke medieskapt. Mange konservative sier at de er urolige og føler seg presset, men realiteten er at de konservative prestene er i flertall. Likevel er nok følelsene deres reelle. En vegg har falt bort for dem som mener det bare skal være ett syn i denne saken. Det er trist at noen opplever at det ikke er plass til dem.

Det store testspørsmålet

Vedtaket fra Kirkemøtet innebærer at det skal være rom for to likeverdige syn i Den norske kirke i homofilispørsmålet. De som ikke vil vie homofile, behøver ikke det. Det er fortsatt legitimt å mene at likekjønnet samliv er i strid med Guds vilje.

Kirkemøtet har vedtatt at det skal gis rom for to syn i homofilispørsmålet i kirken.

– Forstår du dem som ikke kan bli i kirken med en slik praksis?

– Jeg forstår at de har et engasjement for hvordan Bibelen skal leses. De siste årene har det store testspørsmålet på om du er rettroende, vært synet på homofili. I dag koster det nok mest for dem som ikke deler mitt syn. Jeg ønsker å vise forståelse.

– Hva blir den neste store testen for Den norske kirke?

– Mange spår at løsrivelsen fra staten vil innebære strammere økonomi. Det kan bli en test på vår solidaritet. Noen menigheter har mye mer enn andre. Spørsmålet blir om vi skal vi dele kollekten med fattigere menigheter.

– Mange piler peker nedover. Hva holder deg oppe?

– Gud er alltid større, og vil at alle skal bli frelst. Det budskapet er motoren min. Jeg håper at det skal komme en vekkelse. At det jevne kirkemedlem oppdager hva det betyr å tro. At Gud er sterk og at det er godt å leve et religiøst liv. Det er det jeg jobber for, men jeg er ikke overoptimist. Jeg tror mitt kirkesyn er motkulturelt. Det kommer nok ingen bølge.

Les også

  1. Rekordmange inn- og utmeldinger i Kirken i 2016

  2. Bekreftet: Ivar Braut blir den neste biskopen

  3. Oppsving for nytt trossamfunn

  4. 226 rogalendinger gjorde i fjor som Gjermund Viste, de fant seg et nytt trossamfunn

  5. Bra bonus på bacon

  6. Den sjuende dagen går alarmen i vår kuvøse

  7. Led oss ikke inn i splittelse

Publisert:
  1. Homofili
  2. Den norske kirke

Mest lest

  1. Næringsministeren frykter brå oljenedtur: - Jeg tror ikke vi er godt nok forberedt

  2. Sjekk hvem som dukket opp på treningen til lokalt lag

  3. «Regå» fikk ny eier etter budkrig

  4. Siktedes kjæreste bodde i nabolaget til Birgittes foreldre