Mangslungen intrige, empatisk alvor

BOK: Thriller spent ut mellom traumatisk fortid og voldelig samtid.

Publisert: Publisert:

Torkil Damhaug har levert nok en topproman i krimsjangeren, ifølge Aftenbladets anmelder. Foto: Cappelen Damm

  • Steinar Sivertsen
    Litteraturkritiker

Grade: 6 out of 6 stars

Torkil Damhaug: Se en annen vei. Kriminalroman. 367 sider. Cappelen Damm.

Den som skriver psykologiske thrillere, må ikke bare skape ytre spenning knyttet til en sammensatt, overrumplende intrige, hun eller han må også ha evnen til empati og kunne utforme nyanserte, troverdige romankarakterer. Det makter den legeutdannede krimforfatteren Torkil Damhaug (f. 1958, debut 1996) - spesialist i psykiatri siden 2006 og to ganger vinner av Rivertonprisen - på eksemplarisk vis, også i sin tiende bok «Se en annen vei».

I en seks sider lang, kursivert åpningssekvens møter vi en snart tretten år gammel jente og hennes far. Et halssmykke overrekkes, et løfte avgis, Medusas onde øye nevnes, en robåt kantrer - uten at vi får vite hva som skjer videre.

Det får vi først innsikt i når handlingen hopper syv år fram i tid, til oktober 2019. Da befinner vi oss i Budapest, og den vesle jenta, Marlen Frisch Glenne, er blitt medisinerstudent, styrt av et traume sprunget ut av nettopp den famøse robåtscenen med faren. 

Opprullingen av hvordan fortida griper inn i nåtida, for Marlen og en rekke andre karakterer, og bruken av ulike ledemotiv, som halssmykke, familie, øye, ondskap, drukning, hukommelse og (fortrengte) minner, er mesterlig turnert. Fascinerende er også de mange sanseinntrykkene som forplanter seg gjennom teksten. Der står særlig luktene sentralt. De tillegges gjerne bestemte symbol- og fargekvaliteter – f.eks. når lukten av «ølgjær» karakteriseres som gul. 

Ellers er dette en roman som gjennomgående holdes i tredje person, med synsvinkelen plassert ikke bare hos Marlen men hos mange ulike personer, bl.a. hos to små gatebarn, medrykkende portrettert og tett forbundet med en stjålet veske, et postkort, en mobiltelefon, en kniv samt Marlens lyse øyne og halsmedaljong. Viktige roller i handlingen har også en nonne og en pater samt visse tatoverte mc-bøller, en ambisiøs politiker med tvilsom fortid, enkelte politifolk. I tillegg møter vi en kvinnekjær lege og en jødisk legestudent, begge fascinert av Marlen. At sistnevnte opptrer som eneste jeg-forteller, innebærer likevel ikke at han er spesielt viktig i det dramaet som utspiller seg.

I denne vidtfavnende, forviklingsrike teksten forenes sjelelig dybde, ytre spenning, politisk-historisk utsyn og moralfilosofisk alvor.

Samfunnets svik overfor sine svakeste, ran, rus, narkohandel, sex, sjalusi, innbrudd, overfall, brutale eller utilsiktete mord, sjelelig uro, kompliserte familieforhold, politikorrupsjon, pedofili utført av rektor på et katolsk barnehjem, geistlig svik og geistlig ønske om å sone, forelskelsens sødme, jødiske søsken med ulik holdning til sin religion, høyreradikalismens, antisemittismens, fremmedfryktens frammarsj i dagens Ungarn, brannbomber kastet mot sigøynere, arven fra Holocaust, opprøret i 1956, en storebror som påkoster søsterens legestudier og får sitt første barn, en forsvunnet mor, rottebitt, et barnlig håp knyttet til et postkort, et lik på en disseksjonssal, dødelige fallulykker, barnet som lærer at det er farlig å stole på andre, og som får vite at det å dø er «Å bli berørt av finger som stryker ut alt», stadige referanser til «Brødrene Løvehjerte» og Nangijala, frykten for en ond bitch med rødt hår, besettende forfølgelsesscener, en nesten-voldtekt, en livreddende sykehusoperasjon - her er det motivisk-tematiske mangfoldet så stort at en nesten skulle tro at teksten ville virke overlesset.

Det er ikke tilfelle. I sin sjanger er dette en topproman.

Publisert: