Han kan så mye bedre

KRIM: Horst er en av Norges mest rutinerte krimforfattere. Årets «Illvilje» er ikke blant hans beste bøker. Slett ikke.

Foto: Pedersen, Terje / NTB scanpix

  • Tarald Aano
    Tarald Aano
    Redaktør
Publisert: Publisert:

Grade: 4 out of 6
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Jørn Lier Horst: Illvilje. 366 sider. Capitana.

I etterordet skriver Jørn Lier Horst at denne boken handler om ondskap, altså om virkelig onde mennesker.

Det er sannelig litt av en ambisjon, større forfattere enn Horst har balet med det menneskelige mørke. Men etterordet framstår mest som en begrunnelse for at forfatteren fant det nødvendig å partere likene denne gang. Det er i alle fall ikke sjelelige dypdykk eller tung psykologisk innsikt som preger denne fortellingen – «Illvilje» er en høyst ordinær krimroman, mer brutal enn Horst vanligvis leverer.

Les også

Tjener seg rike på drap

Les også

Krim: Bedre blir det knapt

Les også

KRIM: Gamle triks funker fortsatt

Les også

Velkommen tilbake, Wisting!

Igjen møter vi veteranen politimannen Wisting, denne gang etterforsker han et uoppklart, gammelt drap som plutselig blir aktuelt igjen. En dømt drapsmann påtar seg nemlig skylden og vil vise politiet hvor liket er gravd ned. Han klarer å rømme – og dermed starter en dobbel jakt; på rømlingen og den som hjalp ham. Vi snakker om et blodig partnerskap her, to personer som sammen står bak flere grufulle handlinger.

Dermed er vi altså, slik jeg leser dette, inne i en helt vanlig krimroman selv om forfatteren jåler seg til med et etterord og referanser til faglitteratur.

Samtidig viser Horst også her at han er en av våre mest rutinerte krimforfattere. Det betyr at «Illvilje» ikke er dårlig. Den er effektivt fortalt, vi får passe doser hint underveis, og i hovedsak styrer Horst unna slikt som irriterer vante krimlesere aller mest; sviktende logikk og altfor mange overtydelige klisjeer. Men ikke helt: Også her tramper personer inn i situasjoner selv om alle varsellamper burde lyse og alle alarmer burde kime, og vi får en obligatorisk dose intern politirivalisering.

Språklig er det også habilt og trygt. Horst er ikke den som kaster seg ut i de mest krevende litterære passasjer. Men det er litt språkrusk her og der; det heter for eksempel ikke forhåndsregel, men forholdsregel.

Konklusjon: På sitt beste er Horst blant de aller beste krimsnekrerne i Norge, men «Illvilje» havner ganske langt nede på min liste over bøkene hans.

Publisert:
  1. Bokanmeldelse
  2. Anmeldelse
  3. Krimlitteratur

Mest lest akkurat nå

  1. Viking FK har beklaget til Berntsen – styre­lederen vurderer å trekke seg

  2. Coop møter Coop i ny bydel som kan få flere innbyggere enn hele Bjerkreim eller Hjelmeland

  3. Fisker frastjålet hummer til 20.000 kroner: – Aldri opplevd før

  4. Verdensmesteren bor i en ombygget container. Tett på naturen for 500.000 kroner

  5. Gigant­broen på E39 vil gi en stor klima­gevinst, mener tilhen­gerne. Nå er et nytt regne­stykke klart

  6. Regjeringen kaller inn til presse­konferanse om korona­vaksinasjon