Sparker i alle retninger

BOK: Fandenivoldsk feminist-krim fra fiskeribransjen.

Helle Stensbak startet som musiker i Oslos undergrunnsmiljø på 1980-tallet.
  • Marit Egaas
    Stavanger
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Helle Stensbak: «Rød løper». Krim. 423 sider. Med fotografier av May-Irene Aasen. Gyldendal.

Krim var lenge en mannsdominert sjanger, men slik er det ikke lenger. Kvinnene ruler også her, både som forfattere, etterforskere og lesere. De seks siste vinnerne av den skandinaviske krimprisen «Glassnøkkelen» er kvinner (og fem av dem er svenske).

Også i Norge har vi våre krimdronninger, samtidig som nye forfattere dukker opp. En av dem er Helle Stensbak som debuterte i 2015 med «Monopol», en krim fra Oslos musikkmiljø. Nå kommer bok nummer to der hun tar oss med til en råtten og mannsdominert fiskeribransje.

Norsefish ble grunnlagt av to fiskere på Mørekysten for et par generasjoner siden. Nå er det et internasjonalt konsern verd mange milliarder med virksomheter i 73 land. Den mektige majoritetseieren Kolbjørn Cordsen styrer med hard hånd og avsetter konsernsjef Overås med et pennestrøk når det avdekkes økonomiske misligheter. Til manges overraskelse blir den thailandske kvinnen Amornthip Lund innsatt som ny konsernsjef. Ikke lenge etter blir Cordsen drept, og maktkampen og arvestriden er i gang.

Rigmor Stark er etterforsker med base på politihuset på Grønland i Oslo. Hun har lagt en akademisk karriere som økonom bak seg og gått over til politiet, der hun er en utrettelig sannhetssøker og nøtteknekker. Rigmor og hennes lojale team gønner på for å finne Cordsens morder, men det er flere som prøver å stikke kjepper i hjulene for dem, også innen egen organisasjon.

Mathias Pedersen fisker fra Kardøya i Finnmark. Norsefish har forurenset fjorden og fortrengt lokalbefolkningen, og han jobber iherdig for at konsernet skal ta ansvar og rydde opp. Nokså tilfeldig får han en rolle i maktkampen om Norsefish, sammen med sin skadeskutte gamle kompis Geir Jonny.

Helle Stensbak skriver fandenivoldsk, ironisk og til tider rasende om forholdene i en mannsdominert fiskeribransje. Hun sparker i alle retninger, men spesielt oppover, og de superrike får sitt pass påskrevet gang på gang. Hun er heller ikke nådig mot politiet, der hun driter ut omorganiseringer, udugelige ledere og ubrukelig ledersjargong. Heldigvis lar Rigmor Stark og hennes medhjelpere seg ikke påvirke altfor mye av dette.

Det er et stort trøkk gjennom hele romanen, noe som gjør den både autentisk og spennende selv med en del faktastoff om økonomi og fiskeri underveis. Det hele er krydret med musikkreferanser, alt fra Jokke til James Brown, og illustrert med kunstfoto av May-Irene Aasen. Et originalt og vellykket grep jeg ikke kan huske å ha sett i en roman siden «Bikubesong» av Frode Grytten.

Publisert: