Olaf Lange: Kontinental kunstner og Hitler-kritiker

Olaf Langes kunst er hentet frem fra lagre og private vegger til en omfattende utstilling. - Det er på tide at han løftes fram i norsk kunsthistorie, mener kuratoren.

Publisert: Publisert:

Kunsthistoriker Arnhild Sunnanå og konservator Inger Gudmundson er kuratorer for Olaf Lange-utstillingen. Her foran både prøvetrykkene og de endelig fargeraderingen, som Lange er mest kjent for. Foto: Anders Minge

Elisabeth Bie
Journalist

Malerikonservator gjør i stand gullrammen til maleriet «Tang» før Olaf Lange-utstillingen åpner fredag kveld. Foto: Anders Minge

Kunstneren Olaf Lange, som ble født i Stavanger i 1875.

Maleriet «Strandsiden i blaaveir» kom Stavanger kunstmuseum i hende etter at det ble etterlyst i Stavanger Aftenblad. Foto: Anders Minge

– Mye av Olaf Langes kunst har vært vanskelig å finne. En del forsvant da han forlot Tyskland, og andre ting henger nok rundt i private hjem. Etter at vi etterlyste bildene hans i Aftenbladet, har vi fått tak i en del, både lånt og fått. Dagen etter at vi etterlyste det sentrale verket «Strandsiden i blaaveir» i avisen, fikk vi en telefon fra eieren, som bor her i Stavanger. Men fortsatt mangler mye, så det er bare å ta kontakt, sier kunsthistoriker Arnhild Sunnanå.

Hun er innleid kurator til Olaf Lange-utstillingen, og jobber tett sammen med Stavanger museums egen konservator Inger Gudmundson om kurateringen.

I 1915 fikk Lange æresmedaljen under verdensutstillingen i San Fransisco. Edvard Munch kom på andre plass. Likevel er det ikke skrevet så mye om Olaf Lange i norsk kunsthistorie.

– Årsaken er at han både bodde, arbeidet og stilte ut i utlandet i store deler av kunstkarrieren. Han hadde heller ikke mye norsk identitet i verkene sine, og den kontinentale stilen hans var ikke så populær i Norge. Han falt litt mellom to stoler, og har heller ikke vært så mye omsatt. Men han stilt ut flere ganger i Stavanger, og dermed har flere av hans akvareller og maleriet havnet i lokal eie, sier Sunnanå.

Skrev masteroppgave

I Stavanger var han en kjent og kjær figur. Når han var hjemme i fødebyen ble det gjerne meldt i Aftenbladet at «Olaf Lange er i byen».

Sunnanå skrev masteroppgaven sin ved Universitetet i Oslo om Olaf Langes kunstnerskap.

– Jeg jobbet som formidler her på Stavanger kunstmuseum i studietiden, og kjente til samlingen som var i kunstmuseets eie. Ikke visste jeg oppgaven skulle bli så spennende at interessen for hans kunst bare har økt siden, sier Sunnanå.

At verkene hans endelig skal få en egen utstilling, er noe hun har drømt om. Nå håper hun Olaf Lange skal få sin rettmessige, sentrale plass i norsk kunsthistorie.

Lokal kunstnerslekt

Olaf Lange har mange store kunstnere i slekten. Selv var han eneste sønn fra legen Emil Langes andre ekteskap. Emil Langes kusine var Christiane Lange Kielland, som var moren til maleren Kitty og forfatteren Alexander Kielland. Og tekstilkunstneren Frida Hansen var Olafs kusine på morssiden. Både Kitty Kielland og Frida Hansen var viktige inspiratorer for den unge Olaf.

I 1897 dro han til Jæren for å male sammen med Kitty Kielland. Et av verkene derfra, «Sommernatt på Jæren» ble antatt som debutarbeid på Høstutstillingen året etter.

Olaf dro til Paris for å studere kunst. Der ble han svært inspirert av symbolismen. Kombinert med den kontinentale jugendstilen, skulle dette bli stilen som i stor grad definerte kunsten hans.

I 1903 bosatte han seg i München i Tyskland. Det var i denne perioden, fram til utbruddet av første verdenskrig i 1914, at Lange laget sine berømte fargeraderinger.

Tidkrevende teknikk

– Dette var en svært tidkrevende teknikk. Han bearbeidet opp mot seks forskjellige kobberplater for å lage ett motiv. Alt måtte trykkes i flere omganger, og tørke mellom hver trykking. Han kunne bruke opptil ett år for ett motiv, forteller konservator Inger Gudmundson i Stavanger kunstmuseum.

Gudmundson og Sunnanå leder oss til salen der disse fargeraderingene skal henges opp. Veggene er for anledningen malt i en mørk, nesten svart blågrønn nyanse. Både for å stå til det dystre maktperspektivet som preget kunsten hans, og for en optimal lyssetting.

– Her viser vi både de endelige verkene og prøvetrykkene han laget underveis, sier Gudmundson.
De symbolistiske motivene hans har hentet inspirasjon fra både Bibelen, litteratur, sagn og legender.

– Samtidig er det alltid et maktperspektiv i motivene. Det er derfor vi har valgt å kalle utstillingen for «Makt og mytologier», sier Gudmundson.

Se bildene med lupe

Olaf Langes grafikk er ekstremt detaljrik.

– Derfor kommer vi til å ha et videorom der motivene blåses opp, slik at vi virkelig kan få sett detaljene. Vi skal også sette opp et bord her, der publikum kan få granske motivene med lupe.

Mens første verdenskrig herjet, bodde Lange i København, med flere turer til Stavanger. Da malte han flere bilder med motiver fra Vågen i Stavanger. Disse blir også vist på utstillingen.

Allerede i 1919 sikret Stavanger faste galleri seg Langes viktigste fargeraderinger. Og da han døde, testamenterte han alle gjenværende arbeider til museet.

Til utstillingen «Makt og mytologier» blir det stilt ut rundt 100 Lange-verk, fra et utvalg av verkene kunstmuseet har hatt tilgjengelig. I tillegg vises verker av Langes samtidige, for eksempel Edvard Munch og Max Klinger.

Møtet med Hitler

I perioden 1925–1934 var Lange Tysklands-korrespondent i Stavanger Aftenblad.

Han sendte hjem artikler om både kunst og litteratur, oktoberfest i i München, alternativ medisin - og om Adolf Hitlers og nazistenes frammarsj i mellomkrigstiden.

Tidligere sjefredaktør i Aftenbladet, Tom Hetland, har skrevet en artikkel om Lange som korrespondent til utstillingskatalogen.

Her skildres blant annet Olaf Langes møte med Adolf Hitler i 1927 på et politisk folkemøte.

Lange ble etter hvert en sterk kritiker av Hitler og nazismen, i en tid da ikke mange så den betydninegen han skulle få.

«Langes analysar av utviklinga i Weimar-republikken står seg godt i etterpåklokskapens lys», skriver Hetland.

I 1943 ble Lange utvist fra Tyskland som «brysom utlending». Turen gikk hjem til Norge, der han bosatte seg på Tau. Senere flyttet han til Stord, før han vendte tilbake til fødebyen Stavanger. Her bodde han til han døde, 90 år gammel.

Publisert: