Den gode rusen

Det er moralsk galt å nekte mennesker å endre sin bevissthet, mener rusforsker og forfatter Stuart Walton.

Forbudet mot alle andre rusmidler enn alkohol er et gigantisk og fullstendig feilslått eksperiment, mener forfatter og kritiker Stuart Walton. Han sier at rus og endret bevissthet har preget oss i mer enn 12.000 år. Foto: Jon Ingemundsen

  • Harald Birkevold
    Kommentator
Publisert: Publisert:

- Den globale kampen mot narkotika har mislykkes fullstendig. Etter nesten 100 år med forbud, og nærmere 50 år etter at president Nixon erklærte sin "war on drugs", er narkohandelen mer omfattende enn noensinne og mer lønnsom enn noensinne. Kriminaliseringen har ikke løst problemet, den har forsterket det.

Såpass tydelig er han, 56 år gamle Stuart Walton. Den britiske forfatteren, samfunnsdebattanten og kritikeren legger på ingen måte fingrene i mellom når han snakker om rusmidler. I 2001 kom boka "Out of it", som er intet mindre enn en oversikt over menneskehetens bruk av alskens berusende og bevissthetsendrende midler de siste 12.000 årene - og et engasjert debattinnlegg for liberalisering av narkotikapolitikken.

Rus og sivilisasjon

Et av Waltons hovedpoenger er at bruk av stoffer som endrer bevisstheten har vært en del av menneskenes kultur like lenge som det har eksistert en sivilisasjon. Ja, faktisk har enkelte fagfolk lansert teorier om at de første bysamfunnene ble grunnlagt på grunn av behovet for å dyrke rusmidler, for eksempel tobakk, snarere enn på grunn av behovet for å dyrke mat.

- Sannsynligvis var menneskenes første møte med rusmidler tilfeldig, for eksempel ved at noen spiste råtnende og altså delvis gjæret frukt og fant ut at dette ga en mild rus. Denne adferden er også observert hos flere dyrearter, som later til å foretrekke råtnende frukt framfor frisk. Næringsverdien i råtten frukt er ikke høyere enn i frisk, så det må være en annen grunn til at den foretrekkes.

Stuart Walton holdt onsdag foredrag under temauken om rus på Kåkå Kverulantkatedralen i Stavanger. Foto: Jon Ingemundsen

Rusmidlene som var tilgjengelige for mennesker i de tidligste tider, var mange og varierte. Men noen få unntak (inuittene i arktis var ett av dem) har alle samfunn til alle tider har tilgang til stoffer som kan endre bevisstheten, det vi med en samlebetegnelse kaller rusmidler. Alkohol, sopp, kaktuser, cannabis og tobakk, samt enkelte giftstoffer fra dyr som frosker og slanger, har blitt brukt - tildels med stor entusiasme - av mennesker i tusenvis av år. Oppdagelsesferdene i middelalderen brakte europeere i kontakt med massevis av nye substanser. De prøvde dem selvsagt.

Rus og Gud

- Denne "flukten" fra virkeligheten, som etterfølges av en tilbakevending når rusen avtar, er både en velsignelse og en forbannelse. Fordi rusen blir betraktet som et avvik fra idealtilstanden, altså å være edru eller upåvirket. Men det er like rett å betrakte rusen som en integrert og naturlig del av det menneskelige repertoar, sier Walton.
Det er tenkelig, mener Walton, at rusopplevelser kan ligge til grunn for religiøse oppfatninger. Opplevelser i en endret bevissthetstilstand kan gi opphav til forstillinger om at det finnes andre verdener enn denne, og andre krefter enn dem vi kan sanse. Til og med selve gudsbegrepet kan ha utspring i rusopplevelser.

- Verden var utvilsomt et brutalt og temmelig skremmende sted for tidlige mennesker. Farer truet, og menneskene manglet forklaringer på mange fenomener. Det er ikke unaturlig å tenke seg at rusmidlene fungerte både som en flukt fra denne virkeligheten, og som en kilde til forklaringer på livets mysterier.

Ecstasy

Walton mener at det norske (egentlig germanske) uttrykket "rus" er mye bedre enn det engelske "intoxication".

- Intoxication impliserer en form for forgiftning - toksiner er et fremmedord for giftstoffer. Mens "rus" i den germanske betydningen er enhver form for endring av bevissthet, som også kan beskrive intense følelser som kjærlighetsrus, raseri, lykke og så videre. Det er rett og slett et mye bedre uttrykk, fordi det ikke er fordømmende i sin essens.

Han har prøvd mye forskjellig, men først og fremst er det vin som er Stuart Waltons livslange kjærlighet og foretrukne rusmiddel. Foto: Jon Ingemundsen

Når Walton snakker, er han åpen om at han selv har erfaring med en lang rekke rusmidler. I dag hovedsakelig alkohol, noe som tross alt ikke er til å komme utenom når man er en av Storbritannias mest anerkjente vinskribenter. Han har også skrevet for avisa The Guardian, blant annet som litteraturkritiker, og han er en ivrig matskribent.

- 1990-tallet var preget av MDMA og Ecstasy, stoffer som gir en intens lykkefølelse. Klubbkulturen var fullstendig gjennomsyret av stoffet, og jeg var en del av den. Det var befriende at den typen sjekking jeg vokste opp med på 1970-tallet, der man måtte snakke og formelt "introdusere" seg til potensielle partnere, ble erstattet av en form for kollektiv ekstase. Men det er en tid for alt. Vin er tross alt min favoritt nå om dagen.

Kampanjer virker ikke

En av de vanligste innvendingene mot en liberalisering av rusmiddelpolitikken, er potensialet for at flere mennesker kan havne i uføret på grunn av at de mister kontrollen over bruken. De blir narkomane, alkoholikere, pillemisbrukere. Hensynet til å ivareta dem som ikke klarer å håndere rusen trumfer hensynet til de (ressurssterke eller genetisk robuste) som har kontroll. Dette, mener Walton, er et standpunkt som bygger på en feilslutning.

- Det er bare å se seg rundt. I dag, etter 50 år med en massiv, global "krig" mot narkotika, er det mer stoff i omløp enn noen gang. Og all erfaring viser at det er de ressurssterke som lar seg påvirke av kampanjer og kriminalisering. De avhengige vil skaffe seg stoff uansett. Det er sannheten. Et første skritt på veien, mener jeg, er å avkriminalisere bruk. Altså ikke full legalisering, men å bestemme seg for å slutte å straffeforfølge brukere. Dette ble gjort i Portugal i 2001, og Sveits og Uruguay har fulgt etter.

Erfaringen fra Portugal, som hadde et galopperende heroinproblem, viser at avkriminaliseringen førte til en svak vekst i heroinbruken umiddelbart etterpå, fulgt av en langvarig nedgang som har fortsatt til i dag. Antall dødsfall på grunn av overdoser har sunket fra over 700 per år til under 100, opplyser Walton.

Folk og elite

En annen innvending mot liberalisering er at bruken av rusmidler alltid har vært kontrollert på en eller annen måte. I tidlige samfunn, som i antikkens Hellas, var tilgangen til det hallusinerende stoffet ergot (meldrøye på norsk) som utvinnes av en sopp som infiserer korn, strengt forbeholdt samfunnseliten som deltok i de såkalte elyseiske mysteriene, og det var forbundet med dødsstraff å bruke det utenfor denne kretsen. Også i mange andre samfunn har rusmidler som har vært forbundet med åndelige opplevelser vært forbeholdt sjamaner, orakler og medisinmenn.

- Ja, dette er riktig. Men vårt moderne samfunn er den eneste gangen i historien der bruk av andre rusmidler enn alkohol har vært forsøkt totalforbudt. Ingen har adgang. Og forsøket har som vi alle vet, vært en komplett fiasko.

Heroin til heltene

Det virker eksotisk i dag, men før forbudstiden var stoffer som i dag regnes som tung narkotika, som amfetamin, kokain og heroin, i handelen gjennom apoteker. Under første verdenskrig var pakker som inneholdt kokain og heroin en populær gave til soldater ved fronten, og de ble markedsført som den perfekte oppmuntring til heltene ved fronten.
Kokain og seinere amfetamin ble markedsført som slankemidler, og som oppkvikkere til folk i stressende yrker. Morfin ble foreskrevet for alle mulige lidelser, og var særlig populært som en angstfordriver for såkalte "nervøse" kvinner. Og morfin ble foreskrevet mot kokainavhengighet, mens heroin deretter ble introdusert som et middel for å kvitte seg med morfinen.

Samling i bunn

Fra 1800-tallet og framover har bruken av rusmidler endret karakter, fastslår Walton. De brukes i dag nesten utelukkende som rekreasjon, og i liten grad for å oppnå kontakt med det guddommelige eller mystiske.
Walton mener at det er grunn til å sette spørsmålstegn ved om myndighetene egentlig har en moralsk rett til å nekte folk adgang til bevissthetsendrende stoffer, og hva slags tiltak samfunnet skal iverksette når bruken av disse stoffene skaper medisinske problemer.

- Kort sagt er vi på et bunnivå nå. Budskapet omkring rusmidler er alltid at de enten er et problem eller er i ferd med å bli det. Samtidig som massekulturen og populærlitteraturen, i form av alle disse selvhjelpsbøkene og coachene som skal lære oss at vi er vår egen lykkes smed, med det høyst tvilsomme budskapet at alt er mulig hvis du bare følger dine drømmer, er de rusmidlene som gir tilgang til en transformasjon som er mye mer konkret enn drømmer, blitt demonisert som noe som bare kan gjøre deg syk og ulykkelig. Dette er et antropologisk eksperiment i stor skala, og en av de største administrative katastrofer som har rammet menneskeheten.

- Nei, hva sier du, skal vi gå og ta et glass vin?
- Ja, det gjør vi. Kanskje to, til og med.

Publisert:

Mest lest

  1. Folk på byen har allerede endret drikkevaner

  2. Her blir det nytt kjøpesenter og sykehus

  3. Gunnar Eiterjord slutter som sjef for Rogfast

  4. Leteaksjon etter mann (63)

  1. Rus
  2. Narkotika
  3. Alkohol
  4. Amfetamin
  5. Narkotikapolitikk