Et skattkammer av en bok

BOK: Denne fortryllende og referanserike boken er et must for historie- og litteraturinteresserte, men etterlater noen ubesvarte problemstillinger. 

Irene Vallejo har skrevet en bok om bøkenes historie. Det er blitt et skattkammer, ifølge vår anmelder.
  • Anna Serafima S. Kvam
    Litteraturkritiker
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Irene Vallejo: Evigheten i et siv. Historien om boken. 460 sider. Oversatt av Lene Stokseth. Gyldendal.

Hadde en alminnelig person fra romertiden spasert inn i en moderne stue, hadde hun neppe følt seg hjemme. Men boken, til forskjell fra kaffetrakteren og dobørsten, ville hun kanskje kastet et familiært blikk på; den er et av mediene vi omgir oss med, som har vist seg mest hardfør i møte med tidens tann.

Hvorfor? Dette er et av mange, store spørsmål Irene Vallejo stiller i Evigheten i et siv, en bok om bokens historie. 

Vallejo har bakgrunn som filolog og spaltist. Gjennombruddet som forfatter fikk hun med denne utgivelsen (2019), som er solgt til en rekke land. Nå kommer den på norsk i Lene Stokseths fantastiske oversettelse av forfatterens snirklete og detaljrike språk. 

Fortellingen begynner i tilblivelseshistorien til biblioteket i Alexandria – hovedsenteret i den hellenistiske sivilisasjonen. Med utgangspunkt i det skrevne ords bevegelser i henholdsvis det greske og romerske riket, spenner Vallejo opp et enormt lerret. Vi blir kjent med en rekke fargerike aktører – boktyver, alfabetmakere, diktere og slaveskrivere – som alle har vært delaktige i tilblivelsen av det skrevne ords kretsløp.  

Bokens revolusjoner 

Fra de antikke filosofene og romerske keiserne trekker Vallejo linjer til navnløse, men avgjørende personer i de største revolusjonene knyttet til skriften. Dette er også alltid fortellinger om makt og forgjengelighet. Den langsomme overgangen fra muntlig til skriftlig språkkultur er eksempelvis ikke bare en vill utvidelse av muligheten til å bevare minner. Det er også historien om hvordan undertrykte fikk ta del i dikterkulturen, for da «hukommelsen var det eneste lagringsstedet for ord, hadde opposisjonelle resonnementer svært få muligheter til å foreviges utenfor den lille sirkelen av meningsfeller». Skriften gjordet det mulig å spre det opprørske ord. 

Slike sammenhenger blir enkle å gripe fordi Vallejos prosa er vanvittig rik på illustrerende anekdoter. At den katalogbaserte bokformen gradvis vant over papyrrusrullen som dominerende teknologi, har eksempelvis sin årsak i at forfulgte kristne var «storforbrukere» av skrift. Den sammenbundne kodeksen, som kunne gjemmes vekk som en «pocketbok», var mer praktisk på flukt enn tunge papyrusrullener. Evigheten i et siv er spekket med slike eksempler, som demonstrerer den intime forbindelsen mellom fysisk materiale, maktstrukturer og selve teksten. Som minner oss om at overleveringen av mytene og klassikerne vi stadig elsker, ikke bare er en fortelling om menneskesinnets felles smakspreferanser på tvers av århundrer. Det er også en fortelling om materialenes slitestyrke, sårbarhet og sirkulasjonsbetingelser. 

Likhet eller forskjell? 

Sammenstillingen av vår tids fenomener – pocketbøker! – med fortidige ting og handlemåter, er symptomatisk for Vallejo. Oftest fungerer jakten på likhet godt. Det er kostelig når det trekkes forbindelser mellom Alexander den stores megalomane biblioteksplaner, og replikkvekslinger mellom Frodo og Sam fra Ringenes herre, eller grekernes taleøvelser sammenlignes med vår tids TED-talks. 

Likevel er det ikke åpenbart at letingen etter likhet alltid utløser den mest presise diskusjonen om de ulike teknologiske og materielle revolusjonene som knytter seg til det skrevne ord. 

Særlig er det frustrerende at Vallejo lar diskusjonen om internettrevolusjonens paralleller til de andre bokrevolusjonene, bli stående som en smått halvkvedet vise. På den ene siden slår forfatteren fast at «[a]kkurat nå er vi inne i en overgang som er like radikal som den greske alfabetiseringen», og at vi kanskje – som da skriften vant terreng over den muntlige fortelletradisjonen – står i fare for å tape hukommelsesferdigheter sammenlignet med våre forgjengere «fra svunne tiders muntlighet?». Men så slår Vallejo seg ro med at selv om boken utraderte de muntlige skaldenes ferdigheter, utfylte etter hvert de to mediene hverandre. Men er det åpenbart at dét eksempelet er overførbart til revolusjonen vi står midt oppe i nå? At kritikk mot de nye medieplattformenes angrep på lesernes oppmerksomhet er like komisk dommedagsprofetisk som Sokrates kritikk mot boken? 

Vallejo fremstår rett og slett som en lærd forfatter. Og hun har en særegen evne til å trekke uventede og lærerike forbindelser hit og dit i et enormt stofftilfang. Nettopp derfor ville en mer inngående problematisering av både likheter og forskjeller på tvers av de ulike bok- og informasjonsrevolusjonene løftet denne lesverdige utgivelsen enda et hakk. Men for all del: dykk ned i dette skattkammeret av en bok. Den er svimlende. 

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. Prisverdig publikasjon i en klikkorientert verden

  2. Chilensk litterat om det å lese, skrive, oversette, minnes og leve

  3. – Jeg leser med stadig stigende forferdelse

  4. Romanen «Lincoln Highway» kjennes omtrent like lang som veien som har gitt den navn

  5. Angst, utanforskap og giftige vener

  6. Hva er en god far? Og hvordan tøyler man sitt kokende temperament?

  1. Bokanmeldelser
  2. Bokanmeldelse
  3. Litteratur
  4. Anmeldelse
  5. Sakprosa