Brobyggeren

Silje Trym Mathiassen jobber med å skape dialog på tvers av religioner.

Dialogprest Silje Trym Mathiassen vil ha mer berøring i kirken og tror Snåsamannen har helbredende evner.

  • Kine Hult
    Kine Hult
    Journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

– Først av alt: Hva er egentlig en dialogprest?

– Det er en prest som jobber med å bygge broer mellom mennesker som har ulik tro. Det arbeidet handler ikke om at vi skal bli enige om alt, men at vi skal få litt mer forståelse for hva mennesker fra ulike religioner tror på, hva som er viktig for dem, og at vi ut fra det skal kunne få mer respekt for hverandre.

– Forrige helg strømmet folk til Petrikirken i Stavanger for å se og høre Joralf Gjerstad, bedre kjent som Snåsamannen. Hvorfor inviterte dere ham?

– Jeg hadde et veldig sterkt ønske om å møte ham selv, og jeg møtte mange mennesker som fortalte at de også hadde dette ønsket. Jeg tenkte at det er viktig at folk i kirken vår får møte en mann som har viet hele livet sitt til bønn og helbredelse. For jeg mener det er en viktig del av kirkens tjeneste, og at han står for noe som få andre gjør i vårt samfunn.

– Og hva er det?

– Det er at han alltid har handlet uegennyttig, ut av ren kjærlighet til andre mennesker. Han viser en veldig godhet for andre, som jeg mener kan være til etterfølgelse for oss. Vi trenger å løfte fram sånne eksempler i vår tid. Jeg ønsker å spørre hva mennesker som ham står for, hva er det som gjør at så mange kommer til ham. Og hva kan vi som kirke lære av dette.

– Hva har dere lært av dette konkrete møtet?

– Det var helt stappfullt i kirken, 700 mennesker, og omtrent før han var ferdig, reiste alle seg og trampeklappet. Jeg synes det er helt fantastisk at en stille mann som bare har bedt for folk, kan skape så mye entusiasme hos mennesker. Det gir meg håp. Vi lever i et til dels sekulært samfunn, men dette viser at mennesker likevel ber, og tror på kraften i det. Jeg fikk mail i etterkant om at møtet med Joralf hadde gitt håp og livsmot til mennesker som var der. Sånne tilbakemeldinger betyr mye for meg.

Kirken og alternativbransjen

– Du har bakgrunn fra den på mange måter mangfoldige alternativbransjen. Hvordan er det å nå skulle representere den store, monoteistiske statsreligionen?

– Jeg har alltid vært kristen, i hele mitt liv. For meg har det aldri vært noen motsetning mellom det å drive med den form for alternativ terapi som jeg har holdt på med og å være kristen. Men det er ikke alt innenfor alternativ terapi som jeg synes er greit, eller som jeg synes kan gå overens med kirkens lære.

Les også

Den pensjonerte healeren fra Snåsa er en fornærmelse mot det rasjonelle verdensbildet

-Kan du gi noen eksempler på hva som er greit og hva som ikke er det, fra et kristent perspektiv?

– Alternative terapiformer som går på tvers av kristen tro, kan vanskelig la seg forene. Reinkarnasjonstanken er ikke kristen, og terapiformer som handler om å gå tilbake til tidligere liv, kan være problematisk. Aktiv kontakt med døde, det å oppsøke medium, er et annet eksempel. Jeg skiller mellom aktiv og passiv kontakt med døde. Passiv kontakt er når folk får en følelse av et nærvær, altså en tilfeldig kontakt, det er det ingenting galt med. Det er vanskeligere når man oppsøker medier for å få aktiv kontakt med de døde, der går det en grense. De terapiformene jeg brukte, var soneterapi, akupunktur og homøopati, det er ingen problem å kombinere dem med kristen tro.

– Alternativ terapi og nyreligiøsitet har en del til felles. Hva er din oppfatning av hva nyreligiøsitet er, og hva er grunnen til at det tar mer plass i offentligheten i dag enn før?

– Da jeg begynte å jobbe med alternativ terapi for 30 år siden, var det et alternativ til skolemedisinen. Nå er hele det nyåndelige feltet flyttet fra helsefeltet og over til det religiøse feltet, og det er en endring som er skjedd bare i løpet av de siste 30 årene. Og det synes jeg er ganske interessant. Hele feltet har beveget seg fra å være et alternativ til helsevesenet til å være et alternativ til de etablerte religionene.

Valgfrihet og nyreligiøsitet

– Vi lever i en tid da de fleste er relativt vitenskapelig opplyst, og som du sa er det det til dels sekulært samfunn vi lever i. Hvorfor trekkes folk likevel til denne typen nyåndelighet og det alternativbransjen representerer?

– Vi lever i et mangfoldssamfunn, og det gir oss mange valgmuligheter, og det gjør også at folk velger litt fra den religionen, litt fra den og litt fra den. Det blir en smeltedigel som ofte kalles nyreligiøsitet, men veldig mye av dette er jo hentet fra de virkelig gamle, tunge tradisjonene, som buddhismen og hinduismen.

– Men er det ikke et problem for en etablert religion som kristendommen, som tydelig sier at man ikke skal tilbe andre guder, hvis folk begynner å plukke og sette sammen deler fra ulike trosretninger?

– Religion er ingen statisk størrelse, så man kan ikke si at kristendom er den samme nå som den alltid har vært. Selv om det kristne evangelium alltid er og vil være det samme, så vil kristen tro og kristen trospraksis endre seg over tid. Og det gjør vi som kirke hele tiden. Det er på den måten vi overlever som etablert religion.

Vil ha mer håndspåleggelse

– Du nevnte at aktiv dødekommunikasjon ikke er forenlig med kirken, men for noen år siden inviterte du et såkalt medium, som hevdet at hun kunne snakke med døde. Hvorfor?

– Det er nettopp dette som er dialogarbeid. Det handler om å gå inn i de vanskelige spørsmålene også, der hvor vi er uenige, og invitere hverandre inn og skape et rom hvor vi møtes i tillit til hverandre, med respekt for hverandre, selv om vi er uenige. Og det mener jeg at vi fikk til den gangen. I møte med andres tro, blir min egen tro styrket og klarere. Når vi møter mennesker som tror på noe helt annet enn oss, får det oss til å reflektere over hva vår egen tro sier. Jeg er opptatt av å utforske hva som er viktig i menneskers liv. Det samme gjelder for Joralf Gjerstad, som jeg vil presisere at ikke er en del av alternativbransjen, han står i en kirkelig tradisjon. Hva er det han gjør som gjør at 50–60.000 mennesker kommer til ham? Det ville jeg finne ut. Vi har forbønn i gudstjenester, men vi har vært tilbakeholdne med å legge hendene på folk. Jeg tror på berøring. Vi lever i et berøringsfattig samfunn, og det vil jeg prøve å gjøre noe med her i kirken. At de som ønsker det kan få komme inn og bli lagt hendene på og bedt for, at vi skal våge å gjøre det litt mer. Det står i Bibelen at vi skal gjøre det, men det er blitt gjort i veldig liten utstrekning.

– Tror du Joralf Gjerstad har legende evner?

– Ja, jeg tror at folk er utstyrt med ulike nådegaver. Og jeg tror han har en spesiell nådegave, som er helbredelsens gave.

– Tror du at det går an å snakke med døde aktivt?

– Jeg tror ikke på aktiv kontakt med døde, men jeg tror på de menneskene som forteller at de har hatt spontane erfaringer av en avdøds nærvær.

– Så Lisa Williams og andre som mener at de kan mane fram dødes nærvær, driver de med svindel?

– Jeg har observert veldig mange av Lisa Williams’ show og har ført en liten uhøytidelig statistikk over hvor mange treff hun har ut fra det hun sier og gjør, og teknikken hun bruker, som gjør at jeg nok ikke har tillit til at det hun gjør stemmer.

Bedehusstriden

– Denne uken har vi lest en del om striden mellom kirken og bedehuset på Talgje som er utløst av spørsmålet om homofil vigsel. Hvordan kan kirken løse problemene som oppstår mellom de strengt bibeltro og de med en mer modernisert tilnærming til religionen?

Les også

Meir enn kyllingpølsetoleranse

– Jeg vil si at det vanskeligste området for dialogarbeid, er faktisk innad i de fløyene du nevner her. Der er det noen sentrale likheter og noen ytterlige punkter som det er vanskelig å forene. Nå har Kirkemøtet bestemt at vi skal ha to ulike syn i kirken. Jeg tror den eneste måten vi kan klare å leve med det, er at vi faktisk klarer å respektere at slik skal det være. Hvis den ene parten hele tiden vil fremheve sin rett til å verne bare om sitt syn, vil det skape mer konflikter.

– Kirken har gjennom hele sin historie utviklet seg som følge av ganske skarpe konflikter. Hvordan kan ditt syn nå inn til de som mener at de står ved et helt nødvendig veiskille som innebærer at de enten må vinne eller bryte ut?

– Jeg tror vi må gå til kjernen i den kristne tro og se på om dette virkelig er et kirkesplittende spørsmål. Vi må spørre, hva er kjernen, jo det er det kristne evangelium. Der er vi enige. Kirken har ett sentrum, og det er Jesus Kristus. Hvis vi holder oss i hans lys, ser vi at dette lyset kan stråle i mange retninger. Kirken kan ha ulike syn på mye ute i periferien, men vi kan ikke være utydelige på det som er sentrum.

Publisert:
  1. Religion
  2. Silje Trym Mathiassen
  3. Kristendom
  4. Kirkemøtet
  5. Jesus

Mest lest akkurat nå

  1. Hele livet lurte Tor på hva som skjedde da faren styrtet i døden med jager­fly. Så opprettet kona en hemmelig kon­takt

  2. Ingenting rocket på Sandnes’ nye festplass

  3. Veton Berisha etter hat tricket: – Serie­gull med Viking ville vært det største

  4. Gikk fra Sandnes til Kristiansand av én spesiell grunn: – Det har vært litt av en tur

  5. Europas største ugle stopper liten hytte på Jæren

  6. – Problem­stillingen med parkerings­plasser ved Nye SUS er alvorlig