Da rocken provoserte

— Foreldrene ble indignerte, forbanna og redde. Rocken var aldri så omstridt som da den var ny, sier rockehistoriker Hans Otto Engvold.

Publisert: Publisert:

Filmen "Rock around the clock" ble forbudt i Stavanger, men vist til soldater i Somaleiren. Bedre med trekkspill! skrev Aftenbladet (Tegning: Henry Imsland). Foto: Henry Imsland

  • Gunnar Gran
    Journalist
iconDenne artikkelen er over åtte år gammel

17 år gamle Kjell Finnestad ble Rogalands rockekonge i Bjergstedparken 7. juni 1959.

Rockehistoriker Hans Otto Engvold.

Rock var farlig. "Forbud mot rock’n roll i flere amerikanske byer – utløser uroelementene", sto det i VG i 1955.

"Rock Around the Clock" ble gitt ut i 1954, og regnes som den første rockesingelen. Rockemusikalfilmen med samme navn forteller hvordan en manager oppdager rocken gjennom Bill Haley & His Comets. Kan han gjøre dem populære i hele USA, og samtidig bli sammen med den vakre danseren Lisa? Ja, det går greit. Da filmen hadde premiere i Oslo, ble det bråk. Rockeopptøyene i Oslo varte i tre dager, en politimann ble slått ned, butikker ble knust og biler ramponert, 79 ungdommer ble arrestert.

"Rock around the clock" førte til opptøyer i tre dager i Oslo 1956. Politiet hadde mobilisert med hester og ekstra lange køller. Foto: Skau, Enok

Rockebråk

Dette fikk mye omtale i både norsk og internasjonal presse. Senere ble det liknende rockebråk i Bergen, Sarpsborg, Molde og Kristiansand. Mange kinosjefer ville derfor ikke vise filmen "Rock Around the Clock". I Stavanger og Sandnes ble den ikke satt opp. Derfor reiste mange nysgjerrige til Bryne for å se filmen, forteller Finn M. Fuglestad i "Det swinger på Sandnes":

— Vi gutta trampet oss gjennom filmen, mens jentene nesten dånte. Flere ganger under forestillingen ble filmen stoppet, og vaktmesteren – eller var det filmkjøreren, kom frem på scenen og forlangte ro, ellers ville filmen bli stoppet og lokalet ryddet. Vedkommende var visst inne flere ganger med den samme beskjeden. Da filmen var slutt, skrålte vi oss gjennom Bryne-gatene og til toget. Der sang og hujet vi også, det samme gjorde vi da vi kom til Sandnes – og i mange dager etter det.

Rocken måtte stoppes, og mange tok på seg den jobben.

Egil Monn-Iversen var den gang musikkansvarlig for plateselskapet RCA i Norge. Han ville ikke utgi Elvis "Heartbreak hotel", men fikk klar beskjed fra moderselskapet i USA om at singelen skulle ut.

Egil Monn-Iversen likte ikke rock, og ville ikke gi ut Elvis' "Heartbreak hotel".

Nektet å vise Elvis

I Trondheim, Bergen og flere andre byer nektet kinoene å sette opp Elvis-filmene, fordi det kunne føre til opptøyer. I Stavanger og Sandnes nektet kinosjefene å vise både "Don’t Knock the Rock" og «Rock Around the Clock». Filmen ble i stedet vist i et arrangement for soldater i Soma-leiren. Aftenbladet var til stede, og konkluderte med at det gikk bra, helt uten opptøyer. De skrev at filmen var middelmådig, og at det hadde vært bedre med trekkspill! Dette var i 1956, og rocken hadde ennå ikke kommet til Stavanger.

Den første rockekonserten i Stavanger eksploderte lørdag 30. september 1958, da Per "Elvis" Granberg spilte i Filmteatret. Mandagen etter sto det i Rogalands Avis:

— Den såkalte rocke-kongen kan absolutt ikke synge. Det som han har gjort seg berømt for, og det som han opptrådte med i Stavanger og Forus lørdag, var en form for fruktbarhetsdans. For oss fortonet det seg som en offentlig opptakt til orgier – og det i Norsk Godtemplar Ungdoms navn! Slikt går da ikke an.

- Fullstendig blottet for kritisk sans

Publikum får også gjennomgå:

— I Filmteatret var det noen jente-hyl å høre, og vi så typene. Femten år, tyggegummi som vi kunne betrakte gjennom den åpne kjeften, rottehale og fullstendig blottet for kritisk sans.

— Dette var en helt typisk reaksjon, sier Hans Otto Engvold. Engvold har laget utstilling om 50-talls rock på rockemuseet i Trondheim. Nå arbeider han med boken "Slyngler, eksosryper og Elvis – Starten på norsk rock og ungdomskultur 1954–64".Boken er planlagt utgitthøsten 2012.

17 år gamle Kjell Finnestad ble kronet til Rogalands rockekonge, i Bjergstedparken 7. juni 1959. Senere hadde han en lang karriere med bandet Teddy Boys, som ga ut to plater.

— Det var en fin tid. Rocken var nok ikke like populær hos foreldregenerasjonen. Litt motstand fikk vi, men det var ikke så galt, forteller han.

Han leste om den voldsomme motstanden mot rock i Amerika, men syns det var roligere her.

— Det var aldri noen som sa noe til meg i hvert fall. Tvert imot var de aller fleste positive, husker Kjell Finnestad.

Andre var negative: Sommeren 1957 siterte Dagbladet en amerikansk psykolog:

— Liksom en vuggesang av Bach gjør en søvnig, vil en rock’n roll-plate vekke det dyriske i oss. Når Elvis Presley synger med sin hulkende, smektende stemme, vil hans sang drive fram dyreinstinktet i oss så sterkt at vi glemmer vanlige hemninger. Det er det som skjer når tenåringer forløper seg.

Stavangerbiskop Karl Marthinussen var også svært bekymret for utviklingen:

— Musikken i rock’n roll løser trangen til det primitive i oss, og avstanden fra primitivitet til brutalitet er ikke lang, advarte han byens foreldre. (Fædrelandsvennen, 20. oktober 1956)

Hvorfor reagerteforeldregenerasjonen så voldsomt på rock’n roll?

- En offentlig opptakt til orgier, mente Rogalands Avis om Per "Elvis" Granberg i 1958. Foto: Storl kken, Aage

Rocken var noe helt nytt, som voksne hverken kunne eller ville forstå. Hysteriet på rockekonsertene minnet mange om fascistenes skråling. Rocken fløy rett i fleisen på det samholdet som ble bygget opp under krigen. For første gang var "ungdom" noe annet enn en umoden voksen.

Elvis — en mannlig stripper

I USA ble Elvis kalt en mannlig stripper. Rock ble sett som en lummer musikk, som oppfordret til umoral. "Rock’n roll" er faktisk afroamerikansk slang for sex, men det ante jo ikke norske journalister den gangen. Mye av motstanden i USA var rasistisk basert, for rock var svart musikk. Men det spilte neppe inn i melkehvite Norge.

Det viktigste var antakelig at rock ble koblet til kriminalitet. Fra 70-tallet ble ungdoms fritid styrt av kulturetaten, og på 60-tallet sosialetaten. Men på 50-tallet var fenomenet underlagt politiet.

— Ungdomskriminaliteten økte på 50-tallet, og den ble veldig sterkt koblet til rock’n roll. Jeg tror dette er den viktigste grunnen til motstanden, sier Hans Otto Engvold.

Under et foreldremøte i Bergen 1958, hvor ungdomskriminalitet ble behandlet, foreslo flere foreldre at man burde gjeninnføre forskjellige former for fysisk avstraffelse, og en mor foreslo i fullt alvor at man måtte få en gapestokk på festplassen i Bergen for vanartede barn.

Da The Beatles kom i 1963, var situasjonen en helt annen. Da fantes det pop-magasiner, faste rockesteder og egne butikker for rockeplater og klær. Ungdomskulturen var blitt en fast del av samfunnet.

Per "Elvis" Granberg på forsiden av billedbladet Aktuell den måneden han spilte i Stavanger.

Ideen om at det fulgte krim i kjølvannet av rocken, levde likevel videre. I 1966 besøkte bandet Mojo-Blues Stavanger. De inviterte med seg tre jenter på rommet, og de ble natten over. Dette var en skandale som ble fulgt i flere dager av Stavanger Aftenblad. Politiet var nådeløse:

— De mange pop-bandene må granskes nærmere i sømmene før de blir engasjert til å spille (...) Det er mange som ikke er bra, og fører mye elendighet med seg, uttalte politikonstabel Hjørdis Espedal Johansen til Aftenbladet.

Teddy Boys, Kjell Finnestad er nummer to nedenfra.

Hans Otto Engvold har gravd opp mange av sitatene og historiene i denne artikkelen. Han er svært interessert i å komme i kontakt med dem som var unge rockeentusiaster i Rogaland i årene 1956–63, eller som kan sitte på relevante lokale fotos, film- eller lydopptak fra denne perioden. Han kan kontaktes på ****[hansotto.engvold@gmail.com](mailto:hansotto.engvold@gmail.com)****

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Slik blir Bussveien fra sentrum til Mosvatnet

  2. Geir Zahl gir tilbake sparepengene fra Kaizers

  3. Legesenter holder stengt etter at pasient testet positivt for korona

  4. Politiet dro inn 231.000 kroner for ulovlig kjøring i Lindeveien

  5. Tenkte først «her kan vi jo ikke bo»: – Dette stedet, altså. Her har jeg funnet roen.

  6. Stadig flere gjør som Katinka. Forsker mener idretten svikter voksne kvinner.

  1. Musikk
  2. Stavanger
  3. Sandnes
  4. Bryne
  5. 50-tallet