Kristus og korona

BOK: Ambisiøst og fengende, men noe ujevnt og uforløst om ensomhet i koronaens tid.

Elisabeth Thorsen debuterer med romanen «Komposisjoner av lys».
  • Sigmund Jensen
    Sigmund Jensen
    Forfatter og litteraturkritiker
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Elisabeth Thorsen: Komposisjoner av lys. Roman. 387 sider. Vigmostad Bjørke.

Elisabeth Thorsens (f. 1966) første roman, «Komposisjoner av lys», tar til med Newtons beskrivelse av lysets brytning, som så sammenholdes med menneskelivet og blir bokens bærende bilde. Vi følger presten Mette, som er alene i Oslo da pandemien rammer, avskåret fra mann og barn, som er henholdsvis lege og litteraturstudent i København.

Romanen er en fragmentarisk komposisjon av minner, samtaler og situasjoner, «tilegnet ensomheten», som går i dialog med Bibelen, Kristus, Kierkegaard og Vestens kulturhistorie, så å si fra Messias til Messiaen og Bibelen til Beckett, i et sansenært, klart og korthugd språk.

Det dreier seg om barndomsminner, byrder og etterbyrder, overlevelsesskyld etter morens død i barsel, ufruktbarhet etter kreftsykdom, en komplisert graviditet med sorg, sjalusi og assosiasjoner til Bibelens Sara og Hagar, pandemien som har endret alt og skapt ensomhet og avstand i stedet for nærhet, sjelesorg og dødsengler, og savn og lengsel, ja her er sju gammeltestamentlige uår og vel så det, hovedpersonen er nesten like hardt prøvet som Forkynneren og Job, og den eksistensielle angsten er alltid der: «Jeg går med en intens kvalme hele døgnet».

Dette er en ambisiøs roman som vil si mye om alt mulig. Syriske flyktninger som «hadde klamret seg til Kristus», George Floyd, Greta Thunberg, The Donald og Kamela Harris har forfatteren også funnet plass til. Men alt dette gir boken et tidvis overlesset og overveldende preg, som sammen med at den stedvis fremstår som en pedagogisk forkynnende preken, svekker den rent litterært.

Romanens svakhet er dens variable kvalitet, idet den spenner fra avansert tenkning og praktfulle formuleringer til rene søndagsskolebanaliteter. Og samtidig er dette en usedvanlig stimulerende roman som igangsetter mange og lange tankerekker og refleksjoner i leseren.

Dette er en roman som tar tak i deg, det er det ikke så mange samtidsromaner man kan si det samme om, og kanskje skal den derfor vurderes ut fra hva den gjør med leseren, ikke hva den litterært sett «er»? Kanskje er det en smakssak.

Som roman er nok ikke dette «my cup of tea», men som filosofisk-teologisk spekulasjon treffer den utvilsomt en nerve. Den ensomheten og tomheten som hovedpersonen ser, er et nag som handler om at «Jesus ikke er der», og at hun i stedet ser døden, et mørke. Men det slutter likevel vakkert håpefullt.

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. For Thorbjørn Jagland er politikken personleg, og skurken er Jens Stoltenberg

  2. Knallhardt oppgjer med klåfingra mannfolk

  3. Er det nok å kunne skrive godt?

  4. Pondus er fortsatt suveren

  5. Glimrande krigshistorie! (ikkje minst for nye lesarar)

  6. Han hadde stor suksess med krim fra 60- og 70-tallet. Den nye serien lover godt

  1. Bokanmeldelser
  2. Bokanmeldelse
  3. Anmeldelse
  4. Roman
  5. Litteratur