Mer om hukommelsens mysterier!

BOK: Ganske kort roman, ofte god og kunne med fordel boret dypere i hukommelsens mysterier.

Åsne Maria Gundersen er aktuell med romanen «Hvis jeg skulle bli borte en gang».
  • Anna Serafima S. Kvam
    Litteraturkritiker
Publisert: Publisert:
Grade: 4 out of 6

Åsne Maria Gundersen: Hvis jeg skulle bli borte en gang. Roman. 140 sider. Cappelen Damm.

«Jeg blir redd, for døden er som fødselen, jeg vet ikke hva som vil skje, hvordan det vil bli, bare at det ikke kommer til å bli lett», tenker hovedpersonen i Åsne Maria Gundersens andre roman. Da hun, en datter, får sitt første barn parallelt med morens seige dødsprosess, åpnes knuter av spørsmål og tvil knyttet til fortiden. Sammenstillingen av tilværelsens viktigste overgangssituasjoner bereder grunnen for skarpe observasjoner av hukommelsens lunefulle karakter. Dessverre drøyer det før vi kommer til scenene som åpner tematikken for fullt.

«Hvis jeg skulle bli borte en gang» gir et tilbakeblikk på tida som innledes da jeg-fortellerens mamma får slag, og ender da døden inntreffer tre år senere. Det har vært de to alene lenge, en kronisk syk forelder og barnet som (altfor) tidlig må kjenne på ansvaret for moren. Faren, eksmannen, figurerer bare sjelden, som gjest i omsorgsboligen eller i minnet om eimen av piperøyk da datteren rydder ut av barndomshjemmet. Scenene i huset, da hun kan føle hvordan rommenes lag av minner «legger seg oppå hverandre», er forøvrig svært sterke. Denne varsomme formidlingen av hukommelse- og sorgarbeid, kunne med fordel vært viet større plass. 

Etterhvert skildres altså tyngden og glemselen som preger mor og datter, på solid vis. Men til å begynne med bruker Gundersen for mye plass på å tegne opp de grunnleggende saksforholdene. Et eksempel: Da datteren møter sønnens smil kort tid etter dødsfallet, og slår fast at “for første gang på lenge er det ikke noen skygge bak gleden”, er det tilstrekkelig for å male ut fortellerens grunnstemning. De mange ytterligere påminnelsene om hennes lettelse over at moren for alltid er borte, blir overforklarende.

Vigdis Hjorts «Er mor død», som nyss ble nominert til Nordisk råds litteraturpris, er bare én av mange ferske utgivelser om barn og aldrende foreldre. Derfor er det solid gjennomført av Gundersen å bruke dette motivet på til dels nyskapende vis. Hun kunne imidlertid utvist langt mer selvtillit på vegne av egen evne til å formulere seg kort og godt, og i større grad latt leseren på egenhånd få forfølge sporene som åpnes i teksten.

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. Godt skrevet om menn i krise

  2. Korona, som opplevd av Camilla

  3. Stolt pakistanar, stolt nordmann

  4. Den nye krimdronningen

  5. Heidi Furre maser på leseren, og det er vellykket

  6. Så galt kan det gå når en voksen tukler med barn

  1. Bokanmeldelser
  2. Bokanmeldelse
  3. Roman
  4. Litteratur
  5. Anmeldelse