Ikke en som brøyter seg fram

Han er en av rockens beste gitarister, men liker seg best i bakgrunnen.

Steve Cropper entret musikkscenen på slutten av 50-tallet. Foto: Michael Wilson

  • Geir Flatøe
    Geir Flatøe
    Journalist
Publisert: Publisert:

Grade: 4 out of 6

Steve Cropper: «Fire it up» (Provogue/Mascot)

Magasinet «Rolling Stone» plasserer Steve Cropper som nummer 39 på listen over tidenes beste gitarister. Han er Peter Bucks favoritt og Keith Richards beskrivelse er perfect, man.

Croppers største bidrag til pop, rock, soul og blues var på 60-tallet. Han var med i Booker T & The MG’s, som ble husbandet på Stax Records. Som gitarist, låtskriver og produsent på Stax var Cropper med på å skrive Wilson Picketts «Midnight hour», Otis Reddings «(Sittin’ on) The dock of the bay» og Eddie Floyds «Knock on wood».

I 1978 nådde han et nytt publikum i The Blues Brothers. Det som startet som sketsjer på tv-showet «Saturday night live», endte med et debutalbum som gikk rett til topps i USA og film-suksessen «Blues Brothers» (1980).

Da Bob Dylan markerte 30 år som artist, var det Booker T. & the MG’s han hyrte inn som husband. Cropper har jobbet med folk som Neil Young, John Lennon, Ringo Starr, John Prine, Levon Helm, Rod Stewart, Albert King, Paul Simon, Frank Black og Mavis Staples.

Cropper velger å overse et par plater på 80-tallet og litt annet når han nå erklærer at «Fire it up» er sitt andre soloalbum etter «With a little help from my friends» i 1969.

Pandemien har gitt ham tid til å bearbeide ting. Noe arkiv har han ikke lagd, men det flyter rundt i hodet. Det er bare å gripe tak.

I tillegg lå det uferdige ting igjen etter et samarbeid med Felix Cavaliere. Jon Tiven var produsent og tok vare på skissene, og Cropper og Tiven bor nær hverandre i Nashville. Dermed var ikke veien lang for å gjøre noe ut av dette.

Resultatet er en livsfrisk retroplate. Den åpner og slutter med instrumentalen «Bush hog», et traktor-redskap fra Croppers oppvekst på en gård i Missouri. Han var ni år da familien flyttet til Memphis i Tennessee.

Tittelkuttet «Fire it up» er rock bygd på klassisk r&b. Den korte soloen kaller Cropper hammer licks, en serie med høye toner som han åpnet Sam & Daves «Soul man» med. Croppers signatur.

Steve Cropper flankert av vokalist Roger C. Reale til venstre og trommis Nioshi Jackson til høyre. Foto: Michael Wilson

Også «Far away» tar utgangspunkt i r&b med skarpe kanter. Det var slik rocken oppsto, og oppskriften funker fortsatt. Cropper spiller et par korte solopartier, men foretrekker generelt å gjenta riff mens hans lytter til sangeren og resten av bandet. For ham handler det om rytme og groove.

Vokalisten er et kapittel for seg. Roger C. Reale ga ubemerket ut et album med pønk og kraftpop i 1978, og plateselskapet skrinla oppfølgeren. At Roger C. Reale & Rue Morgue fra Rhode Island forsvant ut av historien, er en de uransakelige veiene som rocken har tatt.

Uansett kjente Tiven ham, og Cropper var på jakt etter en vokalist av samme støpning som Eddie Floyd, Otis Redding og Rufus Thomas. Reale ble mannen.

Nioshi Jackson tar seg av trommene, mens Tiven spiller bass, saksofon, munnspill og keyboard. Cropper er produsent.

Blant høydepunktene er «One good turn», en sang som beveger seg i samme tempo som «(Sittin’ on) The dock of the bay». Gitarspillet er like sparsomt som det er delikat, mens Reale synger om å møte motgang: Let them throw what they can, we can withstand it.

«I’m not havin’ it» og «Out of love» er greie nok, men «Say you don’t know me» er bedre og passer Reale til fulle.

«She’s so fine» passerer før de deilige Cropper-tonene er tilbake på «Two wrongs». «Heartbreak street» er brukbar, og på «The go-getter is gone» er det Reale som står bak det meste av teksten. En fønky og sprek låt der blåserne gjør sitt.

Steve Cropper entret musikkscenen i 1958. Nå er han en usedvanlig sprek 79-åring med en bemerkelsesverdig karriere bak seg. Den er forhåpentlig ikke over.

Beste spor: «One good turn», «Far away», «Say you don’t know me».

Publisert:

Plateanmeldelser

  1. Imponerende at han i det hele tatt henger sammen

  2. Polert pop

  3. En mester i sjangeren han skapte i 1990

  4. Det er Italias år i år

  5. Flott solodebut

  6. Vellykket fra Jakob Dylan

  1. Plateanmeldelser
  2. Musikkanmeldelse
  3. Plateanmeldelse
  4. Anmeldelse