Sjelløst, sløvt idétyveri

«Operasjon Nordpolen - Svippen på eventyr» er så gjennomført pregløs at det nesten er godt gjort.

Operasjon Nordpolen

Norske stemmer: Anders Bye, Christoffer Staib, Espen Sandvik, Ida Lind, Johannes Joner. Sjanger: Animasjon / Familiefilm / Barnefilm. Regi: Aaron Woodley. Nasjonalitet: USA / England / Japan / Kina / India / Canada / Sør-Korea. Aldersgrense: 6 år.

Mens Pixars strålende «Sjel» går rett til strømmetjenesten Disney+, får kinopublikummet klare seg med animasjonsfilmer som dette 1. juledag. Det er et godt eksempel på hvordan verden er snudd på hodet i dette annerledesåret, for «Operasjon Nordpolen» er det vi tidligere ville kalt en rett på video-film.

Filmen handler om en ung rev som jobber med å sortere post på et lite tettsted langt mot nord. Han drømmer imidlertid om å styre karrieren inn mot distribusjonsleddet, hvor de tøffe huskyene regjererer. Utsiktene til dette er dårlige når man «bare» er en rev, men en dag lurer Snippen seg likevel ut med post-pulken, og ramler tilfeldigvis over en ond valross som har skumle planer.

Det er vanskelig å forstå at en skuespiller som John Cleese har takket ja til en stemmerolle i dette mølet, men kanskje han fortsatt sliter med å finansiere sitt famøse skilsmisseopprør. Han er i det minste et av svært få lyspunkter i denne ellers temmelig begredelige filmen, men det er på ingen måte nok til at helheten er til å utstå. Valrossen han spiller er en slags blåkopi av hovedskurken fra «Monsterbedriften», og han omgir seg med en slags minions, som i «Grusomme meg». Dette er bare to eksempler på filmens idétyverier, noe som kunne vært greit nok, hadde den bare hatt noen egne ideer i tillegg. Det kan vi se langt etter her.

I stedet får vi en usedvanlig forutsigbar og lett fordøyelig historie, hvor moralen er at det er bedre å være seg selv enn å prøve å være noen andre. Det dukker opp hyppige forsøk på humor, og felles for dem alle er at de ikke klarer å lokke fram litt lett humring engang. Det er veldig vanskelig å finne noen god grunn til å bruke tiden sin på noe så gjennomført kjedelig og pregløst som dette.