Gretten gammel gubbe forteller

BOK: Tore Renbergs nye roman er korthugd og ladet, men noe uforløst om altoppslukende og destruktiv kjærlighet.

Publisert: Publisert:

Tore Renberg er aktuell med romanen «Tollak til Ingeborg». Foto: Jarle Aasland

  • Sigmund Jensen
    Forfatter og litteraturkritiker
Grade: 4 out of 6

Tore Renberg: Tollak til Ingeborg. Roman. 168 sider. Cappelen Damm. 

I år er det 25 år siden Tore Renberg (f. 1972) debuterte skjønnlitterært med «Sovende floke», som han fikk Tarjei Vesaas`debutantpris for. Siden har han bygd et omfangsrikt og mangfoldig forfatterskap, vært innom de fleste sjangere og i senere år også vekslet mellom bokmål og nynorsk.

I den relativt korte romanen «Tollak til Ingeborg», som nærmest er et kammerspill i fire akter, er det en gretten gammel gubbe som er eg-forteller. Han er en drikkfeldig vriompeis av en enkemann som minnes kona Ingeborg og livet deres sammen mens han venter på at barna Hillevi og Jan Vidar skal komme, så han kan få meddelt dem det han har på hjertet i livets høst.

Les også

Ein rasande manns kjærleikshistorie

Han har ikke vært noen god far: «Veit du kor mange timar eg har gått i terapi på grunn av deg?» Men Ingeborg «elska eg så høgt som nokon mann har elska ei kvinne», og selv om han etter eget utsagn verken kan snakke eller le, går han støtt og snakker med avdøde Ingeborg i et hus til forfalls, «det slarvet eg lever i», der han bor sammen med byttingen de kaller Oddotosken, som han og Ingeborg i sin tid tok til seg.

Tollak kjenner seg ikke hjemme i samtiden, «eg høyrer fortida til», og så har han dette illsinte og mannevonde i seg som stundom kommer ut som vold. Kona sa om ham: «Det er harskt, det blodet ditt», som det også var det hos faren og hos hans far før ham igjen. Han er skattesnyter og forsikringssvindler, han smugler sprit og sigaretter. Han setter ikke pengene sine i banken, men har dem i skapet sammen med spriten. Han blir så rasende av det han hører i radioen og ser i fjernsynet at han slår apparatene i stykker, og han drikker seg full «og sa opp den helvetes avisa».

Han er på mange måter en uspiselig type som blir stadig særere, og samtidig er det ikke fritt for at han også har en viss appell med denne einstøing- og lonesome cowboy-stilen sin: «Det har komme nokon frå byen. Dei driv og sel narkotika til ungane våre. Eg sparka inn døra og slo dei til blods».

Dette er også illustrerende for romanens språk og stil, som står godt og troverdig til miljøet, hovedpersonen og handlingen. Men som han også flere ganger sier om seg selv: «Eg er ikkje nokon drapsmann, eg er ein kjærleikens mann». Denne kjærligheten viser seg altså etterhånden svært destruktiv, og Tollak er ikke bare en mann av få ord, han bærer også på store hemmeligheter.

Språket er enkelt, knapt og ladet, kapitlene korte, det er lite dialog og mer telling enn showing. Renberg bygger som vanlig det hele elegant opp, men en av utfordringene er at leseren hele tiden er informert. Forfatteren utnytter ikke handlingens iboende overraskelsesmomenter og bryr seg ikke tilstrekkelig om å praktisere den antydningens kunst som stoffet egentlig innbyr til; all vesentlig informasjon blir direkte uttalt.

Dermed går luften litt ut av ballongen, eller mer presist: ballongen blåses aldri ordentlig opp, og mange av handlingselementene blir forutsigbare og mindre medrivende enn de kunne ha vært med en annen tilnærming.

For denne leseren er det også mer interessant å vite hvorfor Jeppe drikker, ikke bare å få beskrevet at han drikker. Men bevares, visst er dette også en god Renberg-roman, selv om jeg nok savner litt av det sjokkartede og overrumplende mørket som finnes i «Du er så lys» og den underholdende svarte humoren som preger «Ingen tid å miste». Og så heter bilen Citroën, ikke Citröen, bare så det også er sagt.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Stavanger-lege dømt for bedrageri og underslag

  2. Seks nye smittetilfeller i Stavanger

  3. Rundt 100 elever er satt i karantene

  4. Forbrukerrådet mistenker at Lyse driv prisjuks

  5. Nekter å forlenge levetiden for vindturbiner hvis ikke kommunene får mer penger

  6. De savnede i Frafjordheiene er funnet av frivillige letemannskaper

  1. Anmeldelse
  2. Tore Renberg
  3. Roman
  4. Litteratur
  5. Bokanmeldelse