Forfatterforeningens tapte ære

BOK: Jo, det var all grunn til å refse André Bjerke, Ejlert Bjerke og Alf Larsen for deres arbeid under krigen.

Publisert: Publisert:

André Bjerke, fotografert i 1958, er en av forfatterne som har fått beklagelse fra Forfatterforeningen.

  • Sven Egil Omdal
    Journalist

Grade: 5 of 6 stars

Tore Rem, Espen Søbye og Kjartan Fløgstad: På æren løs – Krigen, litteraturen og Æresretten. 391 sider. Press.

Årsmøtet til Den norske forfatterforening den 24. mars 2019 fikk en dramatisk avslutning. Etter å ha fått bekreftet at styret sto fast ved sin unnskyldning til de 17 forfatterne som i 1945 ble sanksjonert av foreningens Æresrett, meldte Kjartan Fløgstad seg ut. Han hadde vært medlem i 50 år. 

Sammen med Tore Rem og Espen Søbye har Fløgstad nå skrevet en nesten 400 sider lang begrunnelse for utmeldelsen. Boken, som har fått tittelen «På æren løs», er noen tusen rene ord for pengene. Forfatterforeningens styre og deres støttespillere blir blant annet anklaget for å bruke samme språk som okkupasjonens kollaboratører og landssvikere. «Det burde være et tankekors at en forfatterforening kan utvise så liten bevissthet om dette språkets opphav, og la være å markere noen form for kritisk avstand overfor dets gjenklanger», skriver de.

Grundig arbeid

«På æren løs» er en avisdebatt som vokste ut over de hurtige medienes grenser. Selv planen om å skrive en pamflett måtte oppgis da de tre forfatterne oppdaget hvor mye som lå gjemt og glemt i arkiv og gamle bøker. Til slutt ble det som skulle være et begrenset tilsvar, et omfattende oppgjør med en revisjonisme som ikke tar hensyn til at den som nettopp har sluppet fri fra et nazistisk diktatur, både tenker og føler annerledes enn vi som lever i dagens nesten søvndyssende harmoniske samfunn.

Kjartan Fløgstad ble så rasende på sin egen organisasjon at han meldte seg ut i protest da Forfatterforeningen i fjor ba om unnskyldning til forfattere som ble rammet av Æresretten etter krigen. Foto: Finn Våga

For tre av de sanksjonerte forfatterne; Alf Larsen og Ejlert og André Bjerke, er resultatet at vi nå vet mye mer om hvorfor de ble straffet av sine kolleger i 1945. Fordi forsøket på å renvaske dem var så lite gjennomarbeidet og så korttenkt, ser vi tydeligere hvor besudlet de tre var, Larsen i sinn, de to bjerkene mest i handling. Forfatterforeningen har ikke bare tapt et viktig medlem, men også temmelig mye ære.

Bakgrunnen

Litt bakgrunn for de som ikke fulgte debatten i fjor: 

Etter frigjøringen ble NS-medlemmer fjernet fra sine stillinger i offentlig forvaltning med grunnlag i en egen forordning som London-regjeringen hadde vedtatt. Mange private organisasjoner, ikke minst innenfor kulturlivet, gjennomførte tilsvarende utrenskninger. Forfatterforeningen valgte noe pompøst å kalle sitt utvalg for en Æresrett, noe som har forledet senere kritikere av prosessen til å betrakte den som et juridisk oppgjør.

Hvert femte medlem ble rammet av denne selvgranskingen, forfatterne utgjorde ingen sterk motstandsfront. De 18 som var medlem av NS, ble raskt ekskludert. Ingen kjemper for deres ettermæle. 17 andre, blant dem jærbuene Thorvald Tu og Theodor Dahl, fikk sin sak gransket av Æresretten og ble ilagt ulike former for reaksjon, fra inndraging av honorarer til forbud mot å utgi bøker for en periode. Disse er det som nå skal renvaskes en bloc. Nokså ut av det blå framførte Forfatterforeningens leder, Heidi Marie Kriznik, i 2018 en uforbeholden unnskyldning til alle 17. Mens vedtakene i 1945 var tungt forankret i organisasjonen, var beklagelsen mer eller mindre spontan, svakt begrunnet og dårlig kommunisert på forhånd.

Provokasjon

Beklagelsen provoserte Fløgstad, Rem og Søbye, og utløste dermed et arbeid som foreningen selv burde tatt på seg, før de overprøvde kolleger som hadde levd gjennom krigen, noen av dem i tukthus og fangeleirer.

Kjernen i det omfattende tilsvaret fra Rem, Søbye og Fløgstad er at far og sønn Bjerke arbeidet for det nazistiske forlaget til Gunnar Stenersen, mens andre forfattere holdt seg borte både fra de rent nazistiske og de nazifiserte forlagene.

Ejlert Bjerke hadde ansvaret for en serie romaner og noveller som Rikskommissariatet hadde plukket ut, André oversatte – anonymt – den finske nasjonaldikteren Johan Runebergs «Fenrik Stål: en samling sanger», som var tenkt brukt som tysk krigspropaganda helt til Finland plutselig ikke lenger var Tysklands allierte.

Søbye, Rem og Fløgstad går nesten overdrevent grundig til verks. De letter på hver minste stein for å se om det kan ligge et dyr under. Og de finner mye. Man merker både Søbyes blikk for arkivenes sannheter, Rems litterære analyser og Fløgstads elegante sarkasmer, noen ganger hver for seg, andre ganger i samme kapittel.

Overbevisende

Konklusjonen deres er at Æresretten ikke var mer inhabil enn noen annen instans i oppgjøret etter okkkupasjonen. Hele rettsoppgjøret var fullt av eksempler på at anklagere og dommere selv hadde vært rammet av okkupasjonsmakten og landssvikernes vold og vilkårligheter. Hvis Æresretten var illegitim, er veien kort til å be alle som ble dømt eller refset om unnskyldning.

De tre legger også fram overbevisende dokumentasjon for at spesielt Ejlert og André Bjerke ble behandlet på mildeste måte, og at deres etterkommere og deres ettermæle følgelig ikke burde ha noe sterkt krav på rehabilitering.

Det er vanskelig å unngå å trekke den konklusjon at Forfatterforeningens ledelse har latt seg bruke av folk som advokat Cato Schiøtz, som gjerne vil fri sin med-antroposof Alf Larsen fra beskyldningene om at ikke bare var anti-semitt, han svekket også motstandskraften i folket, med sin hyllest av krigens nødvendighet og behovet for den sterke mann. Ingen av delene krever noen retroaktiv frikjennelse i dag. 

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Svært saktegående kø på E39 gjennom Ålgård

  2. Bru og Sevland i krisemøte om ONS

  3. Color Line kjører med fulle skip fra 15. juni

  4. Kjørte i 142 km/t - mistet lappen

  5. Regjeringen vil åpne for reiser til Danmark – i dialog med andre nordiske land

  6. – Skal ikke også enslige menn snart kunne kreve hjelp fra staten til å skaffe seg egne barn?

  1. Andre verdenskrig
  2. Kjartan Fløgstad
  3. Anmeldelse
  4. Bokanmeldelse