Mesterverk i ny kledning: En av 90-tallets beste plater

«The soft bulletin» er en plate om vonde ting og veien videre. Den er også en av 1990-tallets beste.

Publisert: Publisert:

Wayne Coyne på Red Rocks amfiteater i Colorado. Konserten markerte 20-årsjubileet til albumet «The soft bulletin». Foto: Shannon Shumaker/Warner

Geir Flatøe
Journalist

Grade: 5 out of 6 stars

The Flaming Lips: «The soft bulletin at Red Rocks» (Apollon Records Prog/Border)

Forrige årtusen gikk mot sin avslutning. Noen tjente store penger på å skremme folk med et varslet datakrasj ved overgangen til 2000, men egentlig trengte man ikke å bekymre seg om det: Et meteorregn i juli 1999 skulle varsle at Jesus kom tilbake, ifølge 1500-tallets Nostradamus.

Folk trodde på dette og mer til. 1999 var også et år da man gjorde seg klar til å feste med Prince på spilleren og champagne i kjøleren. Og vanndunker og hermetikk i kottet, i tilfelle dataekspertisen eller Nostradamus fikk rett.

Midt i alt dette, på selveste 17.mai 1999, ga den psykedeliske artrock-gruppen The Flaming Lips fra Oklahoma ut sitt mesterverk.

Det finnes et fåtall plater der alt klaffer. Sangene, bandet, produksjonen og tidspunktet. Året før hadde vi opplevde det samme med «Deserter's songs» fra det minst like obskure Buffalo-bandet Mercury Rev.

Salgsmessig var ingen av dem en suksess, men nettstedet Pitchfork, kanskje det beste i sitt slag, plasserte «The soft bulletin» som nummer tre på listen over tiårets beste plater.

26. mai i år tok Flaming Lips turen til Morrison i Colorado for å markere at det er gått 20 år siden albumet ble gitt ut. I Red Rocks amfiteater ventet 69 medlemmer av Colorado symfoniorkester og den tyske dirigenten André de Ridder, som tidligere har jobbet med Gorillaz og Damon Albarn. Dessuten sto 56 korsangere klare.

Lydmessig hadde det vært bedre med en framføring uten publikum, men en konsert er tross alt en konsert. Det koster dem likevel en terningprikk.

Fra Red Rocks-konserten. Foto: Shannon Shumaker/Warner

For meg inntreffer magien denne gang mot slutten, idet vokalist Wayne Coyne starter på «Waitin’ for a Superman» i selskap med et enkelt piano: Asked you a question. I didn't need you to reply. Is it getting heavy?

Fortell alle som venter på en Supermann at han ikke har glemt dem, det er bare for tungt for ham til å løfte.

Sangen handler om Coynes far som døde av kreft. Selv ikke Supermann kunne reddet ham.

Mot slutten slippes orkester og kor løs, før vi får en nydelig utgave av «Suddenly everything has changed». Koret blir en slående kontrast til den såre usikkerheten i vokalen, og orkesteret skyller over deg til slutt.

The Flaming Lips er ikke som andre band. Foto: George Salisbury/Warner

Wayne Coyne. Foto: George Salisbury/Warner

Samtlige kutt er naturlig nok blitt lengre, og åpningen «Race for the prize» har lagt på seg nesten tre minutter. Den massive versjonen ville gjort seg bedre som en avslutning, men rekkefølgen skal holdes.

Albumets forgjenger «Zaireeka» (1997) var en uhyre sær affære med fire cd-er som kunne spilles hver for seg, samtidig eller i ulike kombinasjoner. Mens NME ga det full pott, vartet Pitchfork opp med 0 av 100 poeng.

Skulle Flaming Lips beholde kontrakten med Warner, holdt det ikke å eksperimentere med psykedelisk kunstrock. Noe kompromiss er albumet likevel ikke. De lagde platen som om det skulle være deres siste og tok med kutt som hadde ikke fått plass på «Zaireeka», medregnet «Race for the prize».

Selv om «The soft bulletin» ikke nådde opp på den amerikanske hitlisten, gjorde de påfølgende platene det. Albumet forvandlet dem fra et kultband på kanten av stupet til eksentriske genier som kan gjøre hva de vil. Enten det er å spille inn hele «Sgt. Pepper» og «Dark side of the moon», gi Miley Cyrus en uvant innpakning eller å forvandle enhver scene til en dansende blanding av sirkus, karneval og dyrehage.

De kunne lagd et kaos av jubileet, men isteden har de omfavnet fortiden. Det har smittet over på årets album «King’s mouth», som er det mest «The soft bulletin»-aktige de har gjort på lenge.

Beste spor: «Waitin’ for a Superman», «Suddenly everything has changed».

Publisert: