Nye, friske Marvel-fjes i lettbeint kung fu-film

«Shang-Chi and the Legend of the Ten Rings» er et stilig og litt forutsigbart sidespor i den stadig voksende Marvel-floraen.

Shaun (Simo Liu) lever et normalt liv helt til han en vakker dag blir overfalt av superskurker på bussen.
  • Kine Hult
    Kine Hult
    Journalist
Publisert: Publisert:

Shang-Chi and the Legend of the Ten Rings

Skuespillere: Simu Liu, Awkwafina, Tony Chiu-Wai Leung, Fala Chen, Meng'er Zhang, Michelle Yeoh. Sjanger: Action / Fantasy / Superheltfilm. Regi: Destin Daniel Cretton. Nasjonalitet: USA. Aldersgrense: 12 år. Kinopremiere 1. september.

Grade: 4 out of 6

Hadde det ikke vært for innledningsvignetten, små hint om at vi befinner oss i tiden etter «the Blip», samt noen korte møter med sentrale Marvel-figurer i avslutningen, er det lite ved den nye Marvel-filmen som knytter den til resten av Marvel-universet. I hvert fall foreløpig. Sånn sett framstår «Shang-Chi and the Legend of the Ten Rings» som noe forfriskende nytt, samtidig som den har en oppbygning og tematikk som ikke akkurat er revolusjonerende.

Hovedpersonen er Shaun (Simu Liu), en tilsynelatende blid og sorgløs type som ikke har de helt store ambisjonene for seg selv. Han jobber som parkeringsassistent på et fancy hotell sammen med bestevenninnen Katie (Awkwafina), noe begge ser ut til å trives godt med.

Men en dag innhentes Shaun av fortiden, som det heter. Og det er forholdsvis mye fortid involvert, for faren hans er en over 1000 år gammel krigsherre, som ved hjelp av 10 magiske armbånd har tilegnet seg superkrefter og en bråstopp i aldring.

Katie blir måpende vitne til at kompisen, som inntil det tidspunktet var en helt normal fyr, blir en imponerende kung fu-mester som avvæpner den ene skurken etter den andre om bord i en buss som både har mistet bremsekraft og sjåfør og er på vei nedover en forholdsvis bratt bakke.

Resten av filmen holder seg i stor grad på det actionnivået som skisseres her, med Katie som et avvæpnende komisk innslag.

Det ublide møtet med farens fotsoldater gjør at Shaun må dra til Macau for å advare søsteren sin, som han ikke har hatt kontakt med siden barndommen, om at faren muligens er på jakt etter henne også. Søsteren driver en temmelig fargerik klubb i en vaklende skyskraper, og selvsagt skal vi ut og dingle i noen stillaser mens slag og spark deles ut i alle retninger.

Ferden videre går til et hemmelig lykkeland, hvor det er alt fra drager til gigantiske kosedyr, og våre helter må bistå den mystiske urbefolkningen med å holde onde krefter i sjakk.

Det er med andre ord mange forflytninger og mye som skal forklares og introduseres, i tillegg til at folk til stadighet bryter ut i godt koreograferte slåsskamper og en og annen ellevill bilscene.

Men regissør Destin Daniel Cretton sørger for at det aldri blir for mye av det gode. Han tar seg også tid til å presentere de underliggende temaene, som handler om familie, sorgprosesser og menneskers vilje til å tro på de mest usannsylige ting hvis det kan gi oss det vi ønsker oss mest. Dette balanserer han fint inn mellom alle actionscenene, heldigvis uten å falle ned i det direkte sentimentale.

Persongalleriet gjør også sitt for å få dette til å sitte. Liu og Awkwafina har en utmerket kjemi og god komisk timing, og diverse mindre biroller bidrar med litt ekstra krydder til blandingen. Shaun/Shang-Chi er en Marvel-helt av det lettbeinte slaget, litt som en asiatisk Thor, og det samme kan sies om filmen om ham. Filmen er et fint tilskudd til den mer overordnede Marvel-historien, og den store vekten på asiatiske kampsportformer og mystikk gjør at den skiller seg ut som noe nytt og forfriskende.

Publisert:

Film- og tv-anmeldelser

  1. Kva vil du ofra for ei Michelin-stjerne?

  2. Ikkje heilt konge

  3. Punken var visst ikkje død

  4. Absurd frå eit USA i forfall – men alle vil nok ikkje le

  5. Absurd, provoserende og originalt om sex-tape på avveie

  6. Går det an å både le og grina av kreft og tragedie? Absolutt

  1. Film- og tv-anmeldelser
  2. Anmeldelse
  3. Filmanmeldelse