Rørende om ildsjelene

BOK: Engasjert og tidvis vakkert om kampen mot Forskjells-Norge.

Bjarte Breiteig har blant annet mottatt Anders Jahres pris for yngre kunstnere og Ungdommens kritikerpris.
  • Steinar Sivertsen
    Steinar Sivertsen
    Litteraturkritiker
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Bjarte Breiteig: «Tøyeneffekten». Roman. 331 sider. Oktober.

I sin andre roman, «Tøyeneffekten», lever sørlendingen og novellisten Bjarte Breiteig (f. 1974, debut 1998) åpenbart opp til den sveitsiske dikteren Max Frischs ord: Å dikte er å finne en historie til sine erfaringer.

For i 2008 bosatte Bjarte Breiteig seg i drabantbyen Tøyen på Oslo østkant, den gang beryktet for sine mange innvandrerfamilier, gjerne fattige, arbeidsløse og med dårlig utdanning, plassert i trange, dårlig vedlikeholdte blokkleiligheter og omgitt av kriminelle gjenger, rusmisbrukere, personer som befant seg helt på bunnen av det norske klassesamfunnet.

Disse erfaringene er nå blitt inkorporert i en ukronologisk oppbygd jeg-roman der forlagsredaktøren Mona, oppvokst i Vennesla, beretter om livet sammen med kristiansandsektemannen Jostein og deres vesle sønn Kalle.

I 2009 flytter familien til Tøyen. Den akademiske taperen Jostein, som er en ildsjel med sosiale antenner i særklasse, tar raskt initiativ til en nabolagskafé der folk fra ulike kulturer samles. Dermed skapes et entusiastisk, fargerikt fellesskap som på solidarisk vis går inn for å bygge en lysere framtid for bydelen.

Mye av stoffet er velkjent. På skolen blir Kalle eneste etnisk norske elev blant alle innvandrerbarna. Nøden, hijabene og rasismen er lett å få øye på. Her kunne det kunstneriske resultatet fort ha blitt en form for falsk proletær folklorisme av vanlig merke. Det skjer ikke. Alle somalierne på Tøyen er ikke arbeidsløse tapere. Norske ressurspersoner framstilles ikke som usårbare evighetsmaskiner. Stereotype forestillinger punkteres igjen og igjen.

Samtidig som innvandrerspråket oftest framstår som gebrokkent (hvorfor alle narkomanene, de komme til Toyen?), rommer fortellerstemmen til Mona et tvisyn som signaliserer sjølkritisk sans og bakkekontakt. Derfor er hun i stand til å skildre et fellesskap som rommer både tvil og tro, ensomhet og menneskelig varme, framtidsoptimisme og vissheten om at kampen mot Forskjells-Norge er krevende, men nødvendig.

Romanen har fem hovedavsnitt og dekker perioden 2003 til 2018. De mest fascinerende scenene tar for seg det brokete hverdagslivet på Tøyen, der oslopolitikerne til slutt involverer seg og styrer utviklingen av bydelen. Både innledningsdelen og avslutningen er lagt til 2018 da Jostein brått føler seg utbrent og etter en familiekrangel forsvinner under et besøk i København.

Utgangen på soga er fantasieggende, troverdig og rørende. «Tøyeneffekten» er en roman det er lett å anbefale, båret fram som den er av lokalkunnskaper, kulturelt vidsyn og et politisk-menneskelig engasjement som gjør inntrykk.

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. Sprudlende flott roman

  2. Et lite mesterverk

  3. Klimaangst og økosorg

  4. Bøkene hans er solgt til 19 land – og denne romanen er skjønn

  5. Varg Veum er krimlitteraturens norske helt – nå prøver han seg på et mysterium fra virkeligheten

  6. Eks-stortings­politikar debuterer som for­fattar – vår kritikar er passe nøgd

  1. Bokanmeldelser
  2. Bokanmeldelse
  3. Anmeldelse