Til evigheten ...

... og forbi! Finn frem grammofonstiften, for DeLillos leverer fremdeles etter 19 album.

DeLillos: «Evige dager» (Drabant)

Vi skal være enige om at alt er kjempefint, åpner Lars Lillo Stenberg albumet med. Ikke noe dilldall, bare Lars. Vi skal leve i en annen tid, fortsetter han. Er det evigheten, Lars Lillo?

I 38 år har vi klemt vår blåøyde, naive og ganske snåle versjon av deBeatles til våre bryst, og fremdeles har The Lillos låter i lungene som må ut. Nå viser bandet at det ikke har vært forgjeves.

Albumet – delt i to komposisjoner over 18 låter – skinner best når det lyttes i samme åndedrag. Finn frem grammofonstiften og monoklene for å lytte til hva De Eldre kaller en «A»- og en «B»-side.

Tekstene handler som vanlig om livet, dette store altet som består av tusen biter av ingenting. De er ikke like holistiske som lappeteppet av elgitarer, trommer og spede mannestemmer, men det må da finnes grenser for hva man skal forvente etter 19 album.

Gleder meg til nummer 20.

Beste spor: «1993», «Naboen min», «Det er havet som er størst».