Illuminati, avd. Spellemann

Hedersprisen til Morten Abel står fjellstøtt, tross de artige konspirasjonsteoriene.

Publisert:

- Jeg skulle bare komme her og spille. Da jeg så bildene av meg sjøl forsto jeg det. Da ble jeg litt shaky, sa en veldig overrasket Morten Abel. Foto: Fredrik Refvem

Lørdag kveld fikk altså Morten Abel Hedersprisen under Spellemann. Så kom kritikken fra dem som mener feil mann fikk feil pris i feil by. Det blir mye føleri rundt sånne utmerkelser, og det er kjedelig å forsure en god diskusjon med tilløp til fakta, men la oss prøve: Spellemann-prisene deles ut på grunnlag av hva som ble gjort i fjor.

Det er ett unntak.

Hedersprisen.

Hedersprisen er en utmerkelse for hele karrieren. Det er ikke en pris for det siste året — den prisen heter Årets Spellemann. Det er heller ikke en pris for de to siste årene eller de fem siste årene. Hedersprisen gis for Samlede Verker. Abel var så til de grader kvalifisert. Det er udiskutabelt. Kritikken handler vel strengt tatt ikke om Morten Abel, men om hvordan Spellemann forvalter prisene sine. Man kan vanskelig dele ut relevant kjeft til noen for å motta en pris.

Les også

- At jeg får Hedersprisen nå, betyr mye for meg.

Juryens hederspris KAN deles ut, dersom de finner en verdig kandidat. De som mener Morten Abel ikke kvalifiserer, må ha vært i dvale de siste 35 årene. Det tror jeg folk forstår, om de er fra Ålesund, Oslo eller Stavanger. Men så gikk det et par sikringer likevel, blant annet fordi Abel fikk prisen i Stavanger. All den tid Spellemann-prisene deles ut i Stavanger, ville det vært underlig om Abel fikk den i Elverum eller i Mosjøen, men geografi er altså en del av sammensvergelsen her.I VG skriver journalist Thomas Talseth blant annet dette:

Jeg har ikke håndfast bevis for å si at hedersprisen Abel fikk er en del av et avtalt spill. Men jeg tillater meg å spekulere.

Denne imponerende oppvisningen – både mangel på bevis OG spekulering! – ble opptakten til en underlig diskusjon der de tynneste av konspirasjonsteorier ble sauset sammen med at noen synes Hedersprisen bør være noe annet enn det den faktisk er .

Konspirasjonsteorier er alltid artige, men de sliter med én ting: At de er konspirasjonsteorier. Illuminatis inntog i Spellemann består altså i at noen har snakket med noen og funnet ut at Morten Abel skulle trenge en Hederspris for å kickstarte sitt comeback.

(Kommentaren fortsetter under bildet)

Abel har ikke vært borte i 10 år, slik enkelte hevder. Han har spilt med The September When, med Mods og som soloartist. Han har skrevet roman, jobbet med teater, ommøblert sin egen musikk til stort orkester, vært på tv og holdt det gående. Han har ikke dominert innefor Ring 2 i Oslo, men dette er ikke noe comeback. Før han fikk denne omtalte prisen nærmet han seg forresten fem utsolgte konserthus i Stavanger og to fulle hus i Operaen. Abel klarte seg med andre ord ganske greit.

Les også

- Ville helst klemme Bjørn Eidsvåg i ti minutter

Litt av kritikken mot utdelingen av Hedersprisen til Abel er at han ikke har fornyet seg, dyttet grenser eller brøyta vei de siste årene. Igjen, dette er en Hederspris, ikke en pris for 2014. De siste seks vinnerne av denne prisen er Anne Grete Preus, Karin Krogh, Jan Eggum, a-ha, Jahn Teigen, DumDum Boys. Flotte folk og verdige vinnere, men ingen av dem har fungert som musikkplog de siste årene.Det er heller ikke poenget.

Hederspris er Hederspris.

Kritikken som har kommet mot Spellemann de siste dagene har mye med seg. Prisen sliter litt med å fange opp de nye, store artistene, de som kanskje ikke slavisk holder seg til det tradisjonelle albumformatet. I dag må platene meldes på for å bli vurdert. Det rigide systemet har ført til at åpenbare vinnerkandidater hvert år blir utelatt. Det må endres. Måten juryene jobber på bør også diskuteres (les Sigrid Hvidstens gode kommentar i Dagbladet som treffer spikeren på hodet, minus Hederspris-kritikken).

Spellemann må nok gjøre noen forandringer, men utdelingen av Hedersprisen står fjellstøtt.

Publisert: