Opera Rogaland håper på mer drahjelp fra staten

Det satses på opera i Rogaland, men aktørene bak er ikke helt fornøyde med lommepengene de får.

Denne artikkelen er over fem år gammel

– Vi har fasilitetene, både konserthus, kulturhus og symfoniorkester. Men vi klarer ikke å gjøre så mye for vekslepenger, sier Karl Bøe Skogen, daglig leder i Opera Rogaland.

Ambisjonene om å gjøre også Rogaland til et operafylke, er der. Opera Rogaland ønsker å utnytte potensialet og har hentet inn krefter både fra utlandet og fra egne rekker.

Nylig satte de opp operagalla i samarbeid med det italienske symfoniorkesteret Roma Sinfonietta orkester. Her deltok også lokale kor og studenter fra Institutt for musikk og dans ved Universitetet i Stavanger.

I høst skal et samarbeid med Den norske opera inngås, om en ko-produksjon av «Barberen i Sevilla». Det planlegges også en ny operagalla neste vinter, og høsten 2018 ønsker Opera Rogaland en fullskalaproduksjon med søsteren Opera Sør i Kristiansand.

– Men siden vi ikke er trygge på økonomien, må vi se det an, sier Bøe Skogen.

Leker ikke butikk

– Hva kan publikum egentlig vente seg?

– Jeg kan si mye om hva vi ønsker oss, men spørsmålet er hva staten vil bidra med for at vi skal kunne nå det nivået vi ønsker oss. Vi leker ikke butikk, vi vil utvikle noe som er av høy kvalitet. Det ønsker også publikum, og da trengs det penger, sier Bøe Skogen.

Men alt avhenger av hva som skjer på Stortinget.

– De lokale kreftene stiller opp, både legater og eierkommunene Stavanger og Sandnes. Men i et selskap som Opera Rogaland er man avhengig av at staten tar sin del av ansvaret. I de øvrige operaselskapene i Norge tar staten som tommelfingerregel 70 prosent av kostnadene.

Må skape gull av gråstein

Opera Rogaland søkte om 3,7 millioner kroner på årets statsbudsjett, men fikk én million.

– Vi er jo fornøyde med å være på statsbudsjettet, men vi trenger mer enn den ene millionen. Vi hadde forventet mer. Hvis vi ikke får signaler om økt statlig støtte på linje med de andre operaselskapene, må vi forsøke å skape gull av gråstein, og det er jo ganske krevende.

– Dere hadde dere jo en god prat med statsråden i fjor og viste henne rundt i det flotte konserthuset - det hjalp ikke?

– Vi trodde jo det. Men det er jo litt slik med statsbudsjettet at når du først er inne, så er du inne. Så går ofte det samme beløpet man får igjen år etter år, uten at det tas så mye hensyn til at det er dyrt å etablere seg.

– Så det blir et spørsmål om høna eller egget - for å få penger må man imponere politikerne, men til det må man også ha penger?

– Ja, jeg er veldig enig i den sammenligningen. Man må ha en lokalkapital først, og så kommer staten. Staten bør imidlertid være villig til å ta en del av topprisikoen på nyetableringer som oss. Det bevilges i dag mye penger til operavirksomhet i landet, men mest på det som er etablert, mener Bøe Skogen.