Sympatisk og sorgmuntert portrett av en fabelaktig kvinne

Henriette Steenstrups «Pørni» byr på en perfekt balanse mellom humor og alvor. Her bør alle tenåringsforeldre finne litt av hvert å kjenne seg igjen i.

Pørni rømmer ut i garasjen når familien blir for mye for henne. Og når hun skal møte sin hemmelige, nye flamme. Foto: Marius Bjellebø/Viaplay

  • Kine Hult
    Kine Hult
    Journalist
Publisert: Publisert:

Pørni

Norsk tv-serie i 6 deler. Slippes på Viaplay 2. mai. Skuespillere: Henriette Steenstrup, Nils Ole Oftebro, Henrik Mestad, Ulrikke Døvigen, Agnes Kittelsen, m.fl. Serieskaper: Henriette Steenstrup. Regi: Gunnar Vikene som konseptuerende regissør og Charlotte Blom med regi på tre episoder.

Grade: 5 out of 6

Du vet serien har truffet blink når du sitter og roper «akkurat sånn er det!» til tv-en. Serieskaper Henriette Steenstrup spiller selv hovedrollen som Pernille «Pørni» Middelthon, en enslig mor i 40-årene, som har i overkant mye å stri med, på godt og vondt. Men selv om serien har en del fellestrekk med situasjonskomedier om voksne kvinner i en umulig spagat mellom familieliv, jobb og kjærlighetsliv, har «Pørni» et dypere og bedre formulert alvor enn mange andre serier innenfor denne kategorien.

Hovedpersonen bor sammen med to døtre i hver sin ende av tenårene, samt en nevø som snart er konfirmant. Nevøens mor, Pørnis søster, omkom i en bilulykke, hvor guttens far satt bak rattet, og kommunikasjonen med hans side av familien er ikke akkurat knirkefri et halvt år etter ulykken. Pørni er også belemret med en eks-mann som ikke virker, en selvopptatt forfatter som dukker opp uanmeldt når det passer som dårligst og som svikter døtrene ved hver eneste anledning han får. Og med jevne mellomrom tikker det inn vemmelige trusler fra en klient i barnevernet, hvor Pørni jobber.

Steenstrup lykkes usedvanlig godt med å skildre en kvinne som klarer å holde alle trådene samlet og skape et trygt og godt hjem for sin utvidede familie, samtidig som hun rett som det er mister fatningen og klikker i vinkel. Hun prioriterer ungene foran seg selv, noe som sikkert vil oppfattes som håpløst gammeldags blant de mest selvutviklede av oss, men som egentlig er ganske forfriskende. Pørni er på ingen måte noen selvutslettende kvinne, og det ligger mye komisk gull i de umulige situasjonene som oppstår i hennes mer eller mindre vellykkede forsøk på å ha voksentid med en ny flamme. Hun er dessuten akkurat passe skarp og rappkjeftet til at ingen klarer å kjøre over henne, selv om det ikke skal stå på forsøkene.

Samspillet med de to døtrene er noe de fleste som har eller har hatt tenåringer vil kunne nikke gjenkjennende til. De irettesettelsene Pørni får når hun forsøker å bruke uttrykk fra ungdommens sjargong, høres faktisk helt like ut som de noen av oss jevnlig mottar i virkeligheten. Her har manusforfatterne virkelig tatt både foreldre og deres ungdommer på kornet.

Det er en del tunge og triste temaer som behandles i denne serien, og Steenstrup lar oss ta inn det triste uten å avvæpne med humor hver gang anledningen byr seg. Den balansegangen er det ikke alle som mestrer like godt, men her sitter det skikkelig. Dette er en serie hvor man får kjenne på det vonde, le av det gjenkjennelige og bli rørt over hverdagslige situasjoner, med akkurat passelige porsjoner av hvert element. Og selv om problemene og forviklingene kommer tettere enn det de fleste av oss opplever i virkeligheten, får man en følelse av at dette handler om ekte mennesker, ikke oppkonstruerte karikaturer.

Publisert:

Film- og tv-anmeldelser

  1. Super-kalkun fra Netflix

  2. Romantikk i livets høst

  3. «Eg heldt på å kjeda meg i hel den første halvtimen, men så...!»

  4. Animert moro for menigheten

  5. Du vet at serien treffer blink når du roper «Akkurat sånn er det!» til tv-en

  6. «Handmaid’s tale» held same høge – og mørke – nivå i sesong fire

  1. Film- og tv-anmeldelser
  2. TV-anmeldelse
  3. Henriette Steenstrup
  4. Anmeldelse