Ikke alt kan repareres

BOK: Vakkert og innsiktsfullt om den umulige kjærligheten. 

Sandra Kolstad debuterer med romanen «To ord for ødeleggelse».
  • Sigmund Jensen
    Sigmund Jensen
    Forfatter og litteraturkritiker
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

Sandra Kolstad: To ord for ødeleggelse. Roman. 266 sider. Aschehoug.

Musikeren og komponisten Sandra Kolstad (f. 1985) overbeviser med språklig sikkerhet, poetisk sanselighet og reflektert modenhet i romandebuten «To ord for ødeleggelse», om Frida og Nina som forelsker seg, flytter sammen i en leilighet sør i Europa og glir inn i en boble der den andre er den altoppslukende kraften som definerer tilværelsen og gir livet mening.

Romanen begynner med slutten. Nina har dratt, Frida forsøker å forstå det som har hendt. Det er ikke bare negativt: «Endelig. Jeg trenger aldri å være noe for noen igjen.» Fremstillingen veksler mellom rammen, der jeg-fortelleren Frida tenker at Nina, som hun kaller Ninja, vil ringe eller komme tilbake, og en tilbakeskuende oppnøsting av hvordan forholdet gradvis utviklet seg henimot det mørke og destruktive.

Frida er den svake part i forholdet, Nina den dominante personligheten som behersker omgivelsene og menneskene omkring seg. Frida er frilansjournalist, sjenert og full av komplekser, og lider av morsbinding og alkoholisme. Nina, som er teaterregissør, rett på sak, tar det hun vil og ikke angrer på noe, kaller henne bare «fuglen min», på en ibsensk måte. Nina er en mester i manipulasjon, emosjonell utpressing og forvrengning av realitetene, ofte kamuflert som kjærlighet og pakket inn i omsorgens stemme.

For Frida handler det til slutt mest om å bevare seg selv i dette etter hvert ulikeverdige og destruktive forholdet fullt av drama, ekskjærester, trusler og svartsyke, der den karismatiske, narsissistiske og krevende Nina parasittisk har tatt beslag i, okkupert og kolonialisert henne. Forfatteren overfører også noe av dette på parets mødre, som påstås å være brutale og ikke skyr noen midler, «penger, følelser, hun bruker alt for å få meg til å gjøre som hun vil. Det er ikke langt mellom krokodilletårene.» Særlig Fridas mor fremstår som barnslig krevende. Ninas mor derimot har forlengst avslørt datterens kapasitet for å såre dem som bryr seg om henne. 

Fedrene, og menn i det hele tatt, er imidlertid påfallende fraværende i denne velskrevne og overbevisende debutromanen som stadfester et betydelig litterært talent og ved siden av mørket, alvoret og modne, forstandige innsikter, også byr på morsom visdom av typen: «Folk som ikke unner seg å spise smør, har ikke skjønt at de skal dø.»

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. Så galt kan det gå når en voksen tukler med barn

  2. Opp­rørende be­skriv­else av hvor kynisk arbeids­folk er blitt ut­nyttet

  3. Anmelderen er imponert: En historisk roman av de sjeldne!

  4. Kunnskapsbasert og entusiastisk om viking­tida

  5. Hun jobber som advokat for Google. Så skrev hun en roman som virkelig tok av

  6. Han har anmeldt 27 av Saabye Christensens bøker. Denne gang er han ikke helt fornøyd

  1. Bokanmeldelser
  2. Anmeldelse
  3. Bokanmeldelse
  4. Roman
  5. Litteratur