Forlokkende popmørke fra nedlagt kirke

Det deilige er i detaljene på den svensk-norske artistens sjette album.

Publisert: Publisert:

41 år gamle Karin Park vokste opp i Sverige, bosatte seg i Norge og bor i dag i Djura i Dalarna i Sverige. Foto: Laukli Laukli

  • Anette Basso

Grade: 4 of 6 stars

Karin Park: «Church of imagination» (Djura Missionshus)

Karin Park bor i en gammel kirke, hvor hun også har sitt studio. Herfra gir hun ut et lekent album med mørk kant og stødig instrumentbegeistring. Kirkeklokkene ringer inn «Shape of a child», hvor gospelkoret messer let the fun begin.

Det fortsetter forlokkende med «Blue roses» hvor kald klang balanseres av organiske synthlyder og av en deilig variasjon i vokalbruken.

Etter en solid start tar albumet en mer ufokusert retning midtveis. «Magix» kollapser i refrenget, mens «Glass house» lar vokalen overdøve detaljene som pirrer i bakgrunnen.

Albumet ble til i lokalene til en gammel misjonsmenighet, men hvilket budskap er det Park selv søker å preke? Om konsept bygger på magi og religion så er det ikke fengslende nok formulert. Lekre «Empire rising» løfter likevel albumet mot slutten, drevet av en effektiv basslinje og like effektive tekstlinjer, mens «The sharp edge» blir en mektig avslutning.

Beste spor: «Shape of a child», «Empire rising».

Publisert: