Seminar-prat med sexy vri

«Mellom linjene» bekrefter de fleste fordommer man måtte ha om den franske prateklassen. Det er til tider fornøyelig, men også litt kjedelig.

Publisert: Publisert:

Selena (Juliette Binoche) og Léonard (Vincent Macaigne) har et forhold på si, på samme måte som alle andre involverte i denne franske pratefilmen.

  • Kine Hult
    Journalist
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Mellom linjene

Sjanger: Komedie. Skuespillere: Juliette Binoche, Guillaume Canet, Nora Hamzawi, Christa Théret, Vincent Macaigne, Pascal Greggory. Regi: Olivier Assayas. Frankrike, 2018. Lengde: 1 t. 47 min. Aldersgrense: Tillatt for alle.

Grade: 4 of 6 stars

På et tidspunkt i «Mellom linjene» fikk jeg følelsen av å være til stede på et seminar hvor en litt satt bransje skal prøve å henge med i den digitale utviklingen. Regissør og manusforfatter Olivier Assayas har lagt handlingen i sin nye film til et intellektuelt miljø i den franske hovedstadens øvre middelklasse. Her forsøker forleggeren Alain å omstrukturere seg i en bransje som opplever at salgstallene er på vei nedover og at blogger og e-bøker (kanskje) seiler opp som truende konkurrenter til den driften forlaget har levd godt av i alle år. Ja, det høres kjedelig ut, og mye av praten mellom de medvirkende er lite annet enn plattheter pakket inn i gode formuleringer. Et annet velkjent tema som diskuteres over uformelle middager og glass med rødvin, er virkelighetslitteraturen, og om det er etisk riktig å publisere forfatteres dårlig skjulte utbretting av mennesker i sin private sfære.

Våre hovedpersoner er opptatt av disse tingene på hver sine måter, samtidig som de driver med dårlig skjult utroskap på kryss og tvers av sine egne miljøer. Det kan virke som om det bare er to aktiviteter som gjelder for denne gjengen: Måltider og sex, alltid krydret med uendelige samtaler om de samme tingene. Jeg er usikker på om vi er oppe i fire, fem eller seks kanter i dette dramaet, men det kanskje av underordnet betydning. Den stilige vrien er at virkeligheten til de involverte inntar fiksjonen og motsatt. På en ganske fiffig måte viser Assayas at de, på tross av sine gode formuleringer og plettfrie stil, er fulle av pretensiøse floskler, men at de selv sliter med å se dette takket være sine oppblåste selvbilder.

Filmen er markedsført som en komedie. Det er muligens å ta litt hardt i. Man kan kanskje le litt overbærende over hvordan tilsynelatende oppegående folk fordyper seg i sin egen navle, men stort sett blir det ikke mer enn litt lett humring. Etterfulgt av perioder med ren kjedsomhet.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Da han nektet å jobbe gratis under koronakrisen, ble hotelldirektøren sint. Samtalen ble tatt opp på mobilen

  2. Savnede turgåere funnet i live etter 18 dager

  3. Boreal får milliontilskudd for å få elferje over Høgsfjorden

  4. Gjestfriheten overfor bobilturister varierer, men et sted skiller seg ut som klart best

  5. Bent Høie og KrF ser starten på systematisk leting etter Downs syndrom og kromosomfeil

  6. Tok seriegull med RBK – nå forlater han klubben

  1. Anmeldelse
  2. Filmanmeldelse