Alternative sannheter

UTSTILLING: Befriende barnlig, en visuell godtepose. Men også på grensen mot det banale, skriver vår anmelder om utstilling på Hå.

Publisert:

Cosmic Antennas, utsnitt.

Anne Therese Tveita
Grade: 4 out of 6 stars

Josefine Lyche: Planetariske dialoger. Hå gamle prestegard. Installasjon. Til 03.11.2019.

I sterk kontrast til den sort-hvite utstillingen i etasjen over, er Josefine Lyches utstilling Planetariske Dialoger på Hå Gamle Prestegard en visuell godtepose med sine sukkertøyfarger, myke tekstiler, mønstre og glitter.

Planetariske Dialoger stimulerer sansene og åpner for teoretiske undringer rundt egen virkelighetsoppfatning og holdninger til det alternative. Selv gjennom sitt rene, abstrakte formspråk klarer Lyche å inkorporere en verden av referanser og assosiasjoner i sine verk. En finner referanser til det psykedeliske, astronomi, religion, mytologi, kunsthistorien, Barbie og anime. for bare å nevne noen.

Det hvite utstillingslokalet er for anledningen lyst opp av en rad fargede lyspærer i taket. De store vinduene som vender ut mot sjøen, er dekket med pastellfarget film i henholdsvis lilla, blått, grønt og rosa. Et grep som drar blikket ut mot verden utenfor og innlemmer den i utstillingen. Ifølge hinduistisk tantrisme er Chakra forestillingen om syv energisentre som distribuerer, regulerer og sorterer kroppens forbruk av energier og impulser. Det er disse chacra-fargene som går igjen både i lyset og i de utstilte arbeidene.

Befriende barnlig

På mitt andre besøk i utstillingen skinner solen og gulvet formelig bader i chakra-farger.

I et hjørne på gulvet roterer en blå, elektrisk kjegleformet dings rundt sin egen akse. Det 12 x 12 cm lille Orgonite Punkz er et slags lysobjekt i epoxy, glitter og bergkrystall, som mest av alt minner om en liten nattlampe hjemmehørende på et tenåringsrom.

Krystaller som selges på alternativmesser kommer gjerne med løfte om å rense og transformere negative energier. Denne effekten uteblir.

Den øvrige utstillingen oppleves dog befriende barnlig og deilig absurd. Gjennom det hele flyter samtidig en tydelig undertone av alvor, og jeg opplever at Josefine Lyche formidler sitt budskap med overbevisning.

Les også

Stavanger-festival skal bevisstgjere om klimaendringar gjennom VR, AR og video

Les også

Klimakrisen blir tema når kunstnere inntar Stavanger

De tre maleriene I Cry Glitter #1-3 balanserer hårfint på grensen mot det banale.

Lekent og nærmest uforskammet heller kunstneren epoxy, akrylmaling og glitter over sine lerreter for så å la det renne nedover flaten. Som uekte døtre av Jackson Pollocks drip art og camp. De abstrakte verkene står i fin dialog med små håndknyttede veggtepper ull. Også disse i Barbie-farger og med stramme geometriske mønstre. Sterkest oppleves likevel den spennende dialogen som oppstår i samspill mellom maleriene og det hårete verket Cosmic Antennas.

Verket Cosmic Antennas står seg som enda en distansert slektning av drip art-maleriet, tross min umiddelbare assosiasjon til amputerte My Little Pony-hestehaler.

Kosmisk kommunikasjon

Verket Cosmic Antennas står seg som enda en distansert slektning av drip art-maleriet, tross min umiddelbare assosiasjon til amputerte My Little Pony-hestehaler. Et linlerret er dekket med flere lag med langt, farget syntetisk hår som faller ned mot gulvet ikke ulikt slik epoxy og akrylmalingen renner nedover bildeflaten i de øvrige maleriene.

Her er det hårets signifikans som gir verket mening. I håret bor ikke bare en kraft som identitetsbærer, eller som objekt for attrå og skjønnhet, men også som noe overjordisk og hellig, eller som her; som ledere ut mot den alternative verden, noe som åpner kanalene mot universet.

Hellig hår

Basert på Edward Bulwer-Lyttons science fiction verk «The coming race» fra 1871 skal den pseudo-historiske Vril Society, representert ved Maria Orsic under den andre verdenskrig, ha lovet nazistene en mulighet for kommunikasjon med det utenomjordiske ved bruk av sitt magiske hår som antenner. 

At hår skal ha overjordiske egenskaper er en tilbakevendende sannhet i flere kulturer og religioner. Amerikanske urfolk ble under Vietnamkrigen hentet inn på bakgrunn av sine uovertrufne egenskaper som stifinnere. Disse egenskaper skulle snart viste seg unyttige.  Forklaringen lå i at kraften deres stammet fra håret og følgelig forsvant denne da man barberte soldatenes hoder. Bibelhistorien forteller likeledes om Samson som mistet sin styrke da Lalila i løpet av natten klippet av ham håret.

Sikh-tradisjonen Kesh oppfordrer de troende til å la håret gro uhindret og stelt etter tradisjonelle regler i respekt for Guds skaperverk. Tilsvarende holdninger til hår finnes enten man er rastafari, muslim eller tilhører egersundsekten Samfundet eller Lommelenderne. 

Denne kynikeren forlater utstillingen uten en opplevelse av fornyet balanse i mine chakraer, men utstillingen oppsummeres like fullt med ordene til den gamle Freia sjokolade-reklamen: Virker oplivende og bidrager til at bevare sindets munterhet.

Publisert: