Selvhjelps-bangers

Sigrid er popstjerne. Det har hun all grunn til å fortsette med.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Sigrid: «How to let go» (Petroleum Records)

Hele Norges popstjerne har vokst ut av landet og blir nå sett i celebre sofaer og scener med verdens kjente tryner. Dette er «det vanskelige andrealbumet», men Sigrid får det til å høres lett ut, tross blytunge kvaler.

Gjennom albumet forklarer Sigrid dumpingen av en goe kjæreste, og utviklingen som kommer etter en slik handling (men plott-tvist, kanskje kjæresten er henne selv?). Uansett, de fleste låtene tar utgangspunkt i kjærligheten. Med dette utgangspunktet er fallhøyden ned i klisjégryta høy, men Sigrid slipper unna. Ikke fordi hun har funnet opp en ny form for popmusikk, men fordi du tror på det hun synger om. Hun overbeviser i langt større grad enn resten av popstjernene på topplistene. Og det er nettopp derfor hun kommer opp dit – gang på gang.

For det er enkelt og greit popmusikk, men produksjonen har gitt rom for musikken og takhøyde for stemmen. Jeg mistenker til og med at et ekte band har vært involvert.

Sigrid siler kjærligheten og påfølgende sorg gjennom Abba-inspirert disco, Lanas melankoli, finurligheter verdig Katy Perry, Elton Johns dramatikk, basslinjene som Dua Lipa har lagt sin på elsk på og så klart hennes egen kraftige og mangfoldige stemme.

På «How to let go» finner vi selvhjelp, bangers, ballader og soverom-pop. Og attpåtil et Bring Me The Horizon-comeback. Albumet har en svak låt her og der, men helhetsinntrykket er popstjerne med genuint talent, rytmesans (du trodde det var selvsagt?) og noe å melde.

Beste spor: «Last to know», «Grow».