Et lite mesterverk

Spionens svanesang er vakker og vemodig i le Carrés etterlatte roman.

John le Carré (1931–2020) studerte ved Oxford, var lærer ved Eton og i en periode tilknyttet den britiske utenrikstjenesten. Mange av romanene hans er filmatisert.
  • Marit Egaas
    Stavanger
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6

John le Carré: «Silverview». Roman. 207 sider. Oversatt av Heidi Grinde. Cappelen Damm.

Når den grønne telefonen ringer i le Carrés univers, er det full krise – enten en agent i trøbbel eller en annen nødssituasjon. Uansett fører det til at de hemmelige tjenester går inn med full styrke.

I hans siste roman møter vi to klassiske le Carré-karakterer. Julian Lawendsley er en ung børsmekler som har hoppet av rotteracet i City for å drive bokhandel i en turistby på østkysten av England. Her treffer han Edward Avon, en polsk/engelsk pensjonist som involverer seg i driften av bokhandelen.

Edward er gift med den dødssyke Deborah, og de har en voksen datter. Ekteparet bor i det nedslitte herskapshuset Silverview og har arbeidet for de hemmelige tjenester hele sitt voksne liv. Ekteskapet er nokså kjølig, og de forenes bare av alt de har holdt hemmelig for hverandre, som forfatteren så elegant formulerer det. Men nå vil Deborah ordne opp i en sak før hun skal dø, så hun kontakter en person i tjenesten. Det er dette som får den grønne telefonen til å ringe.

John le Carré, som døde i 2020, debuterte som krimforfatter så tidlig som i 1961 og slo gjennom for fullt med «Spionen som kom inn fra kulden» i 1963. Etter dette kom en rekke romaner fra den kalde krigen, så lenge denne pågikk.

Så skulle man tro at tiden hadde gått fra denne forfatteren, men den gang ei. Det var fortsatt nok av konflikter i verden, og nok av settinger der en spion eller en annen av hans litt forvirrede hovedpersoner kunne opptre. Noen av forfatterens beste bøker er skrevet lenge etter at den kalde krigen var avsluttet.

Etter mange år på den internasjonale scenen, har forfatteren i de siste bøkene beveget seg tilbake til sitt gamle kjerneområde, de britiske hemmelige tjenester, og utforsket deres relevans i dagens samfunn. «Silverview» er et ferdig manuskript som ble funnet blant forfatterens etterlatte papirer.

«Silverview», som for øvrig har hentet navnet fra Nietzsches hus «Silberblick», er en roman der det kryr av gamle spioner. De er stort sett pensjonert eller satt på sidelinja, og det er ikke lenger engang et snev av gammelt storhet over dem. De sitter i sine hus på landet og lurer på om de var viktige eller om de hadde gjort større nytte andre steder.

Men den granskingen som settes i gang i denne boka, viser seg å være en femstjerners føkkup, som de mest garvede i tjenesten aldri har sett maken til. Selv om dette tilsynelatende er en bagatell sammenlignet med forfatterens beste bøker, er det et lite mesterverk, og en vakker og vemodig svanesang over spionenes liv og virke.

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. Visuelt til­trekkende og ytterst peda­gogisk

  2. Er det mogleg at etter­ordet kan vera den beste delen av ei bok? Det påstår Aften­bladets kritikar her

  3. Sexorientert terapi-roman

  4. Først og fremst spennende og velskrevet, og som bonus kan du lære noe

  5. Vil du forstå ytre høyre? I så fall bør du lese denne boken

  6. Reflektert og stillferdig om en verden etter katastrofen

  1. Bokanmeldelser
  2. Bokanmeldelse
  3. Anmeldelse