Søt digital romanse

«Drømmemannen» er en kul vri på den romantiske komedien, hvor forholdet mellom feilbarlig kvinne og perfekt robot utforskes.

Maren Eggert og Dan Stevens spiller henholdsvis enslig kvinne og spesialprogrammert robot i «Drømmemannen».
  • Kine Hult
    Kine Hult
    Journalist
Publisert: Publisert:

Drømmemannen

Skuespillere: Maren Eggert, Dan Stevens, Sandra Hüller, Hans Löw, Wolfgang Hübsch. Sjanger: Komedie / Romantikk / Sci-Fi. Regi: Maria Schrader. Nasjonalitet: Tyskland. Aldersgrense med begrunnelse: Tillatt for alle.

Grade: 4 out of 6

Denne fornøyelige, tyske filmen er iscenesatt i en nær framtid, hvor kunstig intelligens og robotteknologi tydeligvis har gjort et skikkelig kvantesprang. Hovedpersonen er den desillusjonerte og jordnære forskeren Alma, som jobber med å tolke skrift på steintavler fra oldtiden. Finansieringen av prosjektet hennes er i ferd med å gå mot slutten, og for å få inn friske midler, går hun med på å være forsøksperson for at firma som tilbyr tjenester for folk som har gitt opp Tinder. De programmerer roboter til å være den perfekte partner for sine ulike kunder, og nå skal Alma teste dette opplegget.

OK, så er kanskje premisset i overkant oppkonstruert, men sånn må det kanskje være hvis man skal finne en plausibel forklaring på at et intelligent menneske går med på å late som om hun er kjæreste med en robot, samtidig som hun åpenbart forakter hele konseptet.

Dan Stevens er glimrende i rollen som den robotkjæresten Tom, som er så perfekt at han blir ubegripelig irriterende etter bare noen få minutter. Han disker opp med luksuriøse frokoster, rydder Almas rotete leilighet slik at den ser ut som noe fra en interiør-blogg, han overrasker henne med å servere champagne og tappe et bad til henne, selvsagt overdådig dekorert med duftlys og roseblader. I møte med den sarkastiske og motvillige Alma byr dette på mange herlige og passiv-aggressive øyeblikk. Heldigvis er det bare en robot hun fornærmer. Eller er det det?

Roboten Tom er irriterende perfekt på alle felt, inkludert på dansegulvet.

Etter noen uker med tvunget samliv med Tom, begynner det opplyste mennesket Alma å reflektere over de store spørsmålene, om hva et menneske egentlig er, og hvor mye av vår egen lykke som speiles i vår kontakt med andre. Tom hjelper henne å sette ord på følelsene som tynger henne, og som har ført henne inn i sin eremitt-tilværelse som arbeidsnarkoman. Det blir en slags lys og lett versjon av «Westworld», som kombineres med en klassisk, lettbeint romantisk komedie.

Regissør Maria Shrader har godt grep om komikk, og har de rette skuespillerne i de sentrale rollene. Det blir kanskje litt forutsigbart og formelpreget, men til tross for spørsmålene som reises omkring kunstig intelligens, er ikke dette en film som innbyr til store refleksjoner. Den lykkes derimot godt med å more og underholde, og det var kanskje uansett målet.

Publisert:

Film- og tv-anmeldelser

  1. Den eldste Egersund-cowboyen: Et stille og fint portrett

  2. Går det an å teikna ein doku­mentar­film om Taliban? Absolutt!

  3. Burde vært bedre

  4. Dersom Aksel Lund Svindal hadde stilt til valg, kunne han tatt over landet på et kvarter

  5. Det er lett å forstå hvorfor hun vant prisen for beste skuespiller i Cannes

  6. Kan man forelske seg i en robot? Denne filmen prøver å svare på det

  1. Film- og tv-anmeldelser
  2. Anmeldelse
  3. Filmanmeldelse