Arne Nøst takker av med «Pan»

Noe av det siste Arne Nøst gjør før han gir seg som teatersjef er å ha regi, scenografi og komponere musikk til Knut Hamsuns «Pan».

Publisert: Publisert:

Anders Dale (stående), Ragnhild Arnestad Mønness, Helga Guren, Marko Kanic, Espen Hana og Roar Kjølv Jenssen på «vipperota», en konstruksjon Arne Nøst har laget til oppsetningen av «Pan». Foto: Kristian Jacobsen

– En helt ny oppfinnelse i europeisk teater, sier teatersjef Arne Nøst, og ler.

– Det var litt skepsis til denne kreasjonen, men det fungerer veldig fint.

Vi har nettopp sett seks skuespillere sitte - og stå - på en roterende scenekonstruksjon på Hovedscenen. «Vipperota» kaller Arne Nøst det som kan se ut som et litt avansert lekestativ med seks vinger som kan heves og senkes. I scenen vi nettopp har sett sitter fem skuespillere på hver sin vinge og spiller kort mens sjettemann står og snakker. Det går rundt og rundt, noe som kanskje passer fint til til Knut Hamsuns fortelling om løytnant Thomas Glahn. «Pan» var nemlig en bok som gjorde kritikere desorienterte og lettere forvirra da den kom ut i 1894.

Les også

Tøff i pysjamas: Ungt teater om ekstreme avstandsforelskelser og Delillos

14. november er teatersjef Arne Nøst, som går av ved årsskiftet, premiereklar som både er regissør, scenograf og komponist. I denne versjonen av «Pan» lar han hele handlingen utspille seg i en drømmeaktig fantasiverden, der personene dukker opp og forsvinner igjen i strid med all logikk.

Romantikk og galskap

I boken fra 1894 forteller den unge løytnant Thomas Glahn om sine opplevelser ved handelsstedet Sirilund i Nordland. Året er 1855, og Glahn forsøker å livnære seg som jeger og fisker. Han bor i en enkel hytte og gir inntrykk av å leve isolert og i pakt med naturen.

Samtidig pleier han omgang med stedets kondisjonerte. I byen forelsker han seg i Edvarda – kjøpmann Macks datter - og i skogen tar han Eva - smedens kone - som elskerinne.

Les også

Kulturby i høgare vektklasse

Glahn er en forvirret, spontan, kaotisk og hypersensitiv outsider som er kastet inn i en til tider dødelig kamp mellom natur og kultur. Han er en person med sterk vilje, sterke drifter og lyster. Men personligheten gjør det vanskelig for ham å få det han vil ha - nemlig Edvarda. Han mestrer ikke de sosiale spillereglene, og har samtidig en slags forakt for det siviliserte som ikke gjør ting enklere.

– Han opplever at samfunnet rundt ham ikke vil ham vel, og han vet heller ikke hva han selv vil. Det synes jeg vi skal hylle. Han lever ikke som en konklusjon, men gjennom utprøving. Det går litt rundt for ham, men sånn er det jo ofte, sier Nøst.

Irrasjonell, hurra!

I «Pan» er det sterke følelser, kjærlighet, forelskelse, fortvilelse og de mørke og paniske sidene i mennesket. En mystisk, ond kraft lurer i det skjulte uten at man får helt grep på hva det er. Hamsun-fortellingen har fascinert Arne Nøst siden han var ung.

– Hamsun var forut for sin tid når han utforsket menneskets plutselighet og irrasjonalitet. Han mente at det å være irrasjonell var mer menneskelig enn å være rasjonell. Vi er ikke sammensatt i klare tallrekker og med fornuft i alle ledd. Det kommer til uttrykk ved at vi sier ting vi ikke vil si, gjør ting vi ikke har tenkt over som du kanskje angrer på. Du blir kanskje forelska i to personer, noe som på ingen måte er rasjonelt eller fornuftig. Du føler deg forrådt uten grunn. Du kjenner sorg for noe du egentlig ikke savner og så videre.

Les også

Tragedie uten klump i halsen

Pan (1894) var fra Hamsuns side planlagt som «en liten bok med få mennesker og megen sjel» – «en stille og rød kjærlighetshistorie» uten polemikk – der hvert kapittel skulle være som «et dikt». Tungt stoff? Aldeles ikke, mener Arne Nøst.

– «Sult» er tung. «Markens grøde» er lang. Dette er et enkelt sekskantdrama. Det er en mann som forteller oss hva som skjedde, men han husker ikke alt. Minnene er litt uklare. Plutselig så skjedde det, så husker han noe. Det er mange forskjellige følelser som skal fram i dette stykket, men jeg er særlig svak for dette irrasjonelle. Folk er ikke rette linjer.

«Pan» har premiere på Rogaland Teater 14. november.

Publisert: