I skyggen av Palme-drapet

Mørkt og eksistensielt, godt tenkt og glimrende gjennomført.

Christoffer Carlsson fra Halmstad har doktorgrad i kriminologi.
  • Marit Egaas
    Stavanger
Publisert: Publisert:
Grade: 6 out of 6

Christoffer Carlsson: «Brenn meg en sol». Krim. 428 sider. Oversatt av Inge Ulrik Gundersen. Gyldendal.

28. februar 1986 klokka 23.21 mistet Sverige sin uskyld. Statsminister Olof Palme ble skutt og drept på åpen gate i Stockholm, og gjerningsmannen er aldri blitt tatt. Det er skrevet utallige bøker og laget tv-serier om dette nasjonale traumet, men her kommer en ny og original vri.

Samme natt i 1986 blir ei ung kvinne voldtatt og drept på landsbygda utenfor Halmstad. Gjerningsmannen, den såkalte Tiarpmannen, ringer inn og melder fra om hendelsen sammen med beskjeden «Jeg kommer til å gjøre det igjen». Etterforskningen følger på merkelig vis samme spor som Palme-saken med vitneavhør, indisier, etablering av tidslinje, men ingen gjennombrudd.

Landet er i sjokk etter Palme-drapet, så den lokale politimannen Sven Jörgensen får jobbe nokså uforstyrret sammen med den nyutdannede betjenten David og med god støtte av kollega Evy. Men alt står i stampe, helt til det skjer igjen, og da finner de ikke engang liket. Så skjer det en siste gang, men da unnslipper kvinnen, og etter det blir det stille. Etter 33 år eksploderer nyheten i mediene. Tiarpmannen er funnet og saken er oppklart.

En forfatter som nettopp har flyttet tilbake til hjemstedet, begynner å nøste i saken, og etter hvert avdekkes den grusomme historien som startet i 1986. Det var en tid da livet var pålitelig og alt hang sammen. Etterforsker Sven Jörgensen er en svensk mann i en svensk tid, men en råhet og noe mørkt er i ferd med å trenge inn i samfunnet.

Den fryktelige saken med Tiarpmannen blir personlig for ham. Han slutter aldri å etterforske, selv da han blir alvorlig syk og må slutte i jobben. Sønnen Vidar blir også politi og blir involvert i saken etter hvert, og kollega Evy er den som forteller historien til bokas forfatter.

Fortellermåten er dvelende og reflekterende, og forfatteren bruker krimsjangeren til å utforske hva som er skjedd med Sverige i disse årene. Det nye Sverige med så mye sinne mot politikere og innvandrere og mye kriminalitet. Hvordan er det blitt slik?

Følelser og moral står sentralt i handlingen sammen med de store spørsmålene om skyld, soning, rettferdighet og tilgivelse. Forholdet mellom far og sønn Jörgensen blir et slags omdreiningspunkt i alt dette, og det viser seg at historien tar mange vendinger før sannheten endelig kommer fram.

Det er mørkt og eksistensielt, godt tenkt og glimrende gjennomført. Det hele rammes inn av en strofe fra den svenske poeten Elsa Grave:

Så brenn meg en sol i natt, du som skal gi meg mørket.

Publisert:

Bokanmeldelser

  1. Eit arty-farty kunstnarportrett

  2. Korleis snakkar me om den norske oljerikdommen?

  3. Førsteklasses roman fra DDRs siste dager

  4. Her er mange mulige mistenkte, den ene mer glamorøs enn den andre

  5. Forfatteren vil for mye, men byr på røff underholdning og mangt å bryne seg på

  6. Spennende krimdebut med godt driv og mange overraskelser

  1. Bokanmeldelser
  2. Anmeldelse
  3. Bokanmeldelse