Alt løsnet da alt stoppet

En pandemi måtte til før briten ble like livsglad som sine sanger.

28-åringen George Ezra blir å se på Bergenfest om noen uker.
  • Stella Marie Brevik
    Stella Marie Brevik
    Journalist
Publisert: Publisert:
Grade: 4 out of 6

George Ezra: «Gold rush kid» (Columbia/Sony)

Spotify putter diskografien til britiske George Ezra inn i alle happy- og sol-listene de har. Men Ezra fortsetter å levere låter til både dansegulvet og de mørke dagene med stearinlys. Tankene går til legender som Elton John og Billy Joel. Fordi de også kunne få hofter i bevegelse før de rundt neste sving fremkalte tårer hos lytterne. Ezra holder på med samme berg-og-dal-bane.

Singer-songwriteren begynte med kassegitaren og lyrikken. Så tok karrieren av, og inn kom melodiene og instrumentene tilpasset tempoet hitlistene krever. Han er dog en av få som ikke har mistet den musikalske sjelen i låtene. Stemmen og inderligheten er troverdig, og bak popens lydmurer finner vi country, folk, soul og en forkjærlighet for det organiske.

Han leker seg med lydbildet og sjangerne på lignende måte som avdøde Avicii (trolig den første som tenkte at EDM og country var en god match). Ezra har tenkt: Blir det ikke bra hvis vi tar en Billy Joel-ballade og hiver på noen skikkelige drops og litt trompet?

Jo, det blir jo faktisk svært fengende. Låter som «Dance all over me» kunne like godt vært en moderne cover av en 80-talls ballade. Og her treffer Ezra tidsånden godt; for vi elsker å redesigne gamle slagere for tiden. Man finner også historier og melodier som sender tankene mot Taylor Swift ( «We fell in love by the end of the world»), og på for eksempel det utdaterte boybandet The Script.

Debutalbumet «Wanted on voyage» kom i 2014 og var et album laget på reise. Fullt av rastløshet, undring, lengsel og soul. «Staying at Tamara’s» (2018) følger samme spor. Musikken hans har hatt en evne til å fremkalle eufori og melankoli hos meg – og det på samme tid.

Singlene som har gått til topps, har prestert å beskrive øyeblikk og følelser som gir deg lyst til å kaste alt fra deg og bare reise vekk fra alt som kan være stress. Er gresset grønnere på andre siden-type sinnsstemning. Rastløsheten Erza selv har sittet på, har han altså overført til lytterne.

«Gold rush kid» derimot bærer preg av nyfunnet ro. Albumet ble til under pandemien, i nærheten av hjemstedet. Erza har i intervjuer fortalt om angst og tvangslidelser. Tittellåten tar for seg lettelsen idet Erza innser at kontrollen kan slippes uten et påfølgende armageddon.

«I went hunting» er etterdønningene. Refleksjoner om eget liv, kjærlighet og fremtid er den røde tråden. Han tar et oppgjør med eget tankemønster, og gjennom hele plata puster han ut frem til skuldrene endelig senker seg og han kan ytre I’m so happy I could die now på sistesporet «The sun went down».

George Ezra har kanskje fått millioner av fans, men han er ingen kul foregangsmann. Han synger om livets reiser og jakten på kjærligheten, men er på ingen måte en Harry Styles eller Elton i uttrykket. Musikken består av varme historier i nokså kjent innpakning, med to-tre singler for topplistene per plate. Stemmen er hans sterkeste kort: Solid, vakker og troverdig nok til å overføre følelser og mening til lytterne.

«Gold rush kid» markerer en overgang, et tilbakelagt kapitel for Erza, både musikalsk og personlig. På sitt beste fremkaller det minner, håp og glede, men har også noen daler bestående av gjentagende fyll.

Beste spor: «Green green grass» , «I went hunting».

Publisert:

Plateanmeldelser

  1. En ekstremt irriterende sang

  2. 90-tallet i retur

  3. Bergen, Australia og saksofon

  4. Vakkert

  5. Svær i Sverige

  6. Kentucky-sanger med sans for varme sanger

  1. Plateanmeldelser
  2. Musikkanmeldelse
  3. Storby, Stavanger og Sandnes
  4. Plateanmeldelse
  5. Musikk