Livet er komplisert

Forfatteren holder koken i bind to av Öland-serien.

Johanna Mo har i nesten 20 år jobbet som skribent, redaktør, kritiker og foreleser.
  • Marit Egaas
    Stavanger
Publisert: Publisert:
Grade: 4 out of 6

Johanna Mo: «Skyggeliljen». Krim. 410 sider. Oversatt av Lene Stokseth. Aschehoug.

En hyggelig overraskelse blant fjorårets utgivelser var Johanna Mos «Nattsangeren», som var forfatterens første krim på norsk og første bind i Öland-serien. Med et blikk for hverdagens banaliteter og hva store endringer og grusomme hendelser gjør med folk, lyktes forfatteren å fange noe friskt og ekte.

Nå kommer bind to i serien, og denne gangen er forventningene høye. Blir det mer av det samme, eller greier forfatteren å overraske oss? Det er fortsatt etterforsker Hanna Duncker som er hovedpersonen, og det har bare gått noen måneder siden forrige bok. Hanna er ensom, usikker og liker ikke å bli sett, selv om hun er én åttifem høy og ligner på Brienne of Tarth.

Men hun anstrenger seg for å nærme seg folk, spesielt makker Erik, og kanskje er det en lærer som hun kan bli forelsket i. Hun blir truet og trakassert av ukjente folk på grunn av farens forbrytelse, men fortsetter likevel å grave i omstendighetene rundt mordet han ble dømt for i 2003.

Alt dette blir avbrutt når Jenny Ahlström kommer hjem fra venninnebesøk i Göteborg og melder mannen Thomas og sønnen Hugo på 14 måneder savnet. Siden det er et barn med i bildet, blir det både full leteaksjon og bred etterforskning for å finne ut hva som er skjedd.

Ikke lenge etter blir Thomas funnet drept, mens frivillige fra hele øye deltar i leteaksjonen etter Hugo. Etterforskerne snakker med alle involverte og får mange tips, men famler likevel i blinde. Er Hugo kidnappet og er det mulig å finne ham før det er for seint? Hanna viser seg nok en gang som en dyktig etterforsker, og det er ofte hun som får ideer og oppdager ting som gjør at de kommer videre med saken.

Det er vanlige folk Johanna Mo skriver om. Her er ingen seriemordere eller geniale psykopater, og den eneste cliffhangeren kommer på siste side og peker mot neste bind i serien. Men vanlige folk kan også begå avskyelige forbrytelser, og forfatteren interesserer seg for skjøre mennesker som strever med å takle hverdagen og finne sin plass i samfunnet.

Hun greier å skape spenning ved å gå inn i kompliserte familierelasjoner og spenninger mellom folk som bor på mindre steder. Det er godt gjort. Likevel blir det nokså likt historien i første bind, og vi vil egentlig helst vite mer om Hannas dramatiske familiehistorie. Men der holder forfatteren oss på pinebenken. Vi får bare noen små drypp og må smøre oss med tålmodighet til neste bok i serien.

Publisert: