- Barn lever ikke for morgendagen, det er vi voksne som er opptatt av at barnet skal bli noe senere

Vi må verdsette leken for sin egen del, ikke bare som et redskap for læring, mener filmskaper Margreth Olin. Selv får hun utløp for sin egen trang til å leke gjennom magedans.

Publisert: Publisert:

Margreth Olin har laget en film om barn som leker. Hun håper at den kan vekke politikere som er mest opptatt av måling og prestasjoner. Foto: Anders Minge

  • Kine Hult
    Journalist
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

En gjeng seksåringer rusler ut porten og går målrettet mot skogen som grenser til barnehagen. Ingen av dem ser ut til å ense dokumentarfilmteamet som følger dem. I ett år har den kjente dokumentaristen Margreth Olin vært flue på veggen i Aurora Steinerbarnehage på Nesodden i Akershus. Resultatet er blitt filmen «Barndom», som har premiere 3. mars. Filmen er en såkalt observerende dokumentar, uten intervjuer eller kommentarer av noe slag. Olin følger ganske enkelt barna gjennom deres daglige gjøremål i barnehagen. Ifølge Olin er dette hennes første film som passer for hele familien.

– Det er ikke så ofte barn får anledning til å se en dokumentarfilm som reflekterer deres hverdag. Eller dokumentarfilm i det hele tatt. Jeg har opplevd at de barna jeg har vist den til har kommet med fantastiske innspill, og flere av dem har sagt at de vil se den om igjen, sier Olin.

Bruker naturen

Barnehagen hun har valgt å lage filmen i, ligger landlig til. Barna har en egen gapahup og lavvo i den nærliggende skolen, og mye av leken foregår utendørs. Vi får se hvordan barna finner ting i naturen som de bruker som leker. De lager kjepphester av greiner og bruker mose, blader og pinner når de leker at de tilbereder måltider. Med dette har Olin et ønske om å vise fram barns fantasi, lek og skaperevne.

– Jeg håper at jeg kanskje kan inspirere noen til å se de mulighetene som finnes i at barn får lov til å utforske sitt miljø, slik de gjør i denne filmen. Jeg tror at det å få være i natur er godt for oss. Lek har en stor betydning i barns liv, lek fremmer motorisk utvikling. Den grovmotoriske utviklingen er jo bestemmende for senere utvikling av finmotorikk, som igjen preger hvor godt vi lærer begreper og tar til oss akademisk kunnskap senere. En tradisjon som står sterkt i de nordiske landene, er å beskytte den frie leken, den som barnet selv tar initiativ til. Men den utviklingen vi ser i skolen, hvor det fokuseres mye på prestasjoner, er det krefter i samfunnet som ønsker å innføre i barnehagen. Da omtales det gjerne som noe som blir gitt til barna, som tidlig innsats. Jeg synes det er viktig å diskutere om vi også tar noe fra dem ved å gjøre dette, sier Olin.

Læring gjennom lek

Hun mener at det er viktig å ikke bare snakke om lek og læring som to ulike størrelser, men å forstå at lek er læring.

– Barnet lærer gjennom leken, men mest av alt tenker jeg at det er viktig å snakke om at det å være barn, er nok i seg selv. Barnet lever ikke for morgendagen, det er vi voksne som er opptatt av at barnet skal bli noe senere. Jeg ønsker en diskusjon på barns premisser, og at vi tar hensyn til barnets alder når vi lager systemer og planer for skole og barnehage. Jeg vil gjerne spørre om hvorfor barn med stor motstand skal lære noe på et gitt tidspunkt, som det vil lært lett som en lek to år senere. Hvorfor har vi det så travelt?, spør Olin.

I Steinerskolen foregår opplæringen til førsteklassingene i barnehagen, og det er en av disse gruppene Olin følger i «Barndom». Det er ikke tilfeldig.

– Jeg mener at seksåringene skulle vært i barnehagen, ikke i skolen. Det jeg har lest av rapporter om seksårsreformen viser at den ikke har utjevnet forskjeller i skolen, og den har ikke hatt innvirkning på lese- og skriveferdigheter. Jeg kaller året barna fyller seks år for kongeåret i barndommen. Når barnet er eldst i en aldersblandet gruppe, vil det bli sett opp til, bare i kraft av å være eldst. Det mestrer noe de yngre ikke mestrer. Seksåringen ser seg selv utenfra på en måte femåringen ikke gjør. I en aldersblandet gruppe får seksåringen en posisjon som gjør at han får mye god selvfølelse. Så tok vi det barnet som skulle fått lov til å kjenne på følelsen av å være eldst, å være i kongeåret, satte sekk på ryggen hans og sendte ham inn i den store skolegården, hvor han var minst igjen, sier Olin.

Stressede barn

Hun er ikke sikker på om beslutningstakerne bak seksårsreformen har sett alle konsekvensene som kan oppstå som følge av tidligere skolestart.

– Når leger og professorer går ut og sier at de aldri har sett så mye stressrelaterte lidelser blant barn som vi har gjort de siste årene, tenker jeg at det er viktig å snakke om disse tingene. Noe av dette presset oppstår på skolen, ved at vi setter så tydelige mål for hva de skal lære i hver skoleuke. Barn har et like stort press på seg som voksne har, og vi må spørre oss hvor dette presset kommer fra, og hvem det gagner. Gagner det virkelig barna våre, eller er det noen som tjener på at vi legger krav til barn og fokuserer på prestasjon, ikke prosess?

– Hvilken betydning tror du Pisa-undersøkelsene har hatt for graden av målstyring i skolen?

– Det har jo tatt helt overhånd. Skolen ble endret da Kunnskapsløftet kom. Når jeg snakker med foreldre som har barn i videregående skole, sier det at barna har de lengste arbeidsdagene i familien. De bruker helger og kvelder, de sitter utover nettene og jobber. I våre jobber blir vi jo ikke testet hver uke og må ikke stå foran andre og vise hva vi kan mens vi holder på å lære det. Men dette må barna våre gjøre, og det hviler et enormt press på dem.

– Er det verre nå enn før?

– Ja, jeg tror det. Jeg tror helt klart det. Barna våre tilhører Generasjon prestasjon. Jeg tror det har mye med at skoler, elever, nasjoner blir målt. Dette testsamfunnet tar ikke opp i seg at det å lære er en prosess. Hvis jeg for eksempel skal lage film innenfor en annen sjanger, er det ikke sånn at jeg bare kan lese en bok og ta eksamen og så er jeg klar. Det må modnes, jeg må forstå det og absorbere kunnskapen. Det å skulle lære seg språk eller matematikk for første gang, tar tid. De prosessene må vi ha respekt for. Og jo mer respekt vi har for de prosessene, jo bedre vil kunnskapen sitte. Jeg er ikke så sikker på om all målingen vi holder på med skaper en bedre skole eller en bedre hverdag for barn.

– Hva håper du å oppnå med denne filmen og denne diskusjonen?

– At de reverserer seksårsreformen. Neida, sier Olin og ler, før hun legger til:

– Jeg skulle ønske de en dag satt i Kunnskapsdepartementet og sa at den kreativiteten barn har, den har vi noe å lære av. Barn er svært lyttende i lek, de tar inn andres synspunkter, går inn og ut av roller for å få flyt i den skapende leken. Det kunne vært morsomt å komme til Kunnskapsdepartementet og filme dem i arbeidet med rammeplanen, se hvor lyttende de er til fagfolks innspill, til barns lek. Jeg har spilt inn at filmen kan betraktes som barnas høringssvar. Jeg håper de tar seg tid til å se filmen. Våre politikere må prestere hele tiden, de også. Det er for knapp tid til dypere refleksjon.

– Leker du selv?

– Ja, men ikke så mye som jeg burde. I arbeidet med denne filmen har jeg endelig tatt meg tid til noe jeg har hatt lyst til lenge, som er å lære å danse magedans. Det handler om å gjøre noe helt for seg selv. Når jeg danser, tenker jeg ikke på leveringsfrister, jeg har nok med å prøve å få kontakt med muskulatur jeg ikke visste at jeg hadde. Da er jeg i flytsonen.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Kvinne fra Stavanger omkom i fallulykke i Sirdal - navnet er frigitt

  2. Tusenvis av skadde og mange døde i Beirut-eksplosjoner

  3. Par fra Jørpeland var på Hurtigruten: – Smittevernet ble tatt på største alvor

  4. Kjempetabbe i «milliardkampen»: – Han kommer til å ha mareritt i ukevis

  5. Bergingsbil rykket, men ble bedt om å snu – i mellomtiden vokste køene

  6. Mange fulgte klassisk flyperle hjem

  1. Film
  2. Dokumentarfilm
  3. Generasjon prestasjon
  4. Skolestart