Veien til helvete er be­strødd med tom­flasker

BOK: Alkohol er fantasiløse forfatteres favorittemne. Men Shuggie Bain vil du lese likevel.

Douglas Stuart tar oss med til de mest rufsete sidene av Skottland etter Thatcher. Det er ille, men også varmt. Foto: Martyn Pickersgill, Gyldendal

  • Steinar Brandslet
Publisert: Publisert:

Grade: 5 out of 6

Douglas Stuart: Shuggie Bain. Roman. 454 sider. Oversatt av Hilde Stubhaug. Gyldendal.

Maggie Thatcher er klimafolkets evige midtsidepike. I 1980-årene avlivet Thatcher-banden vaklende kullgruver og tungindustri så effektivt at gamle MDG-ere fremdeles markerer fødselsdagen hennes med noen glass prosecco hvert år.

Tidligere arbeidsfolk ble ikke fullt så begeistret, selv om interessen for alkohol gjerne lignet. Trygda var ofte ikke nok til å brødfø familien, men nok til øl og billig sprit.

I denne verdenen finner vi Agnes Bain, trebarnsmor i Glasgow med ubrukelig mann og en uslukkelig tørste. En etter en skal folk rundt henne gi opp, men yngstebarnet Shuggie gjør det til sin jobb å frelse mora fra rusen og alle mannfolkene. Han skjønner ikke at ingen kan redde en alkis som ikke vil redde seg selv. Vil hun?

Agnes flyter på at hun er vakker som Elizabeth Taylor når hun setter inn gebisset og steller seg. Men hun nærmer seg 40 og skjønnhet er som morgendugg ved soloppgang.

Shuggie har det strevsomt nok, og enklere blir det ikke av at han liker gutter bedre enn jenter på den måten du vet. Han minner litt om filmens Billy Elliot noen mil lenger sør, men der outsideren Billy får støtte fra familien og det røffe lokalsamfunnet, får Shuggie juling og spyttklyser.

Agnes elsker sønnen. Hun elsker bare alkoholen enda mer, i hvert fall innimellom. Likevel griper du deg i å like henne av og til. Hun kan være heslig selvmedlidende, men i periodene der håpet lever, kan hun være raus og morsom og stolt og nådeløst omsorgsfull overfor Shuggie. Agnes er ikke perfekt, men det er ikke du heller.

Debutanten Douglas Stuart imponerer med innsikten i menneskene som styrer seg selv mot grøftekanten i utpisset undertøy. Stuart har delvis basert boka på egen oppvekst i Skottland, men lever løvetannlivet med egen mann og motekarriere i New York nå.

Selv kan jeg bare to kommaregler, og den ene har jeg misforstått. Men etter mitt skjønn må dette ende opp med å bli en av årets språklig sprekeste utgivelser på norsk. Boka vant da også Booker-prisen i fjor, og det er nok ikke rart. Nyt den.

Publisert:
  1. Bokanmeldelse
  2. Anmeldelse
  3. Bøker
  4. Litteratur
  5. Roman

Mest lest akkurat nå

  1. Dette mener ordføreren og kommuneoverlegen om rånetreffet på Sola

  2. Noen tabber, men også friske tendenser fra Viking under årets første treningskamp

  3. Økning i innlagte koronapasienter. Flere under 60 år på respirator

  4. Trafikkulykke i Sandnes. Bil og motorsykkel involvert

  5. Naboer slukket brann med hageslange

  6. «Ordfører Nordtun lever farlig»