Kunst som lekegrind uten grenser

UTSTILLING: Pia Myrvold har i egen kraft skapt en hel kunstfestival. Det står det respekt av.

Pia Myrvold, Shadow Game, installasjon, performance.
  • Trond Borgen
    Trond Borgen
    Kunstkritiker i Aftenbladet
Publisert: Publisert:
Grade: 4 out of 6

Tou scene, ølhallene: Pia Myrvold, The Sumerians on Holiday, diverse medier. T.o.m. 15. april.

Så er hun her igjen. Denne gang med et skikkelig allkunstverk som knapt kjenner noen grenser. I ølhallene på Tou scene folder Pia Myrvold seg ut som det lekende menneske, homo ludens – et barn av sin digitale og elektroniske tid. Men leke gjør hun ikke alene, for hun er omgitt av en stab på 60 hjelpere: filmfotografer, dansere, performancekunstnere og teknikere. Halvveis i en seksukers periode er utstillingen under stadig arbeid og omforming, en dynamisk prosess som egentlig aldri stanser. Det er ikke ofte du får anledning til å se en slik type utstilling, og derfor bør du oppleve denne. Vend tilbake et par uker senere, og mye vil ha endret seg.

Prosessen ser vi bl.a. i gjenbruken av ulike elektroniske installasjoner; det er som om hun både vil vise hva hun har stått for de siste 10 – 12 årene og hvordan alt dette nå kan anvendes i et nytt fiksjonsunivers. For i ølhallene er det de gamle sumererne som kommer på besøk; de er på ferie og har utpekt Myrvold som læremester. Mesopotamia møter stavangersk industriruin, avansert teknologi, travel kunstner som iscenesetter både eget kunstnerskap og sumererne som oldtidens futurister.

Inne i det grenseløse selvbildet finnes en interessant kunstner.

Alt skal mestres

Myrvold lar seg ikke begrense, noe som avdekker svakheten i kunsten hennes. Problemet er at hun alltid kveler sine prosjekter med en voldsom retorikk. I utstillingens tekst skriver hun at hun er utpekt av de gamle sumererne til å lære dem om «mote, motorsykler, biler og maskiner, profesjonell aktivitet, kunst, kultur, musikk, teater, dans, arkitektur, konstruksjon, industri, hagearbeid, fiske, oppdrett og mye, mye mer». Og for sikkerhets skyld tar hun også med disse feltene: magi og hår, anleggsarbeid, bygging av veier og jordbruk – og hun vil bruke referanser bl.a. til bioteknologi, kybernetikk, kunstig intelligens og avansert romfart, arkeologi, økologi, tatoveringer og afro-futurisme. Intet mindre.

Pia Myrvold, Sumererne på ferie, hilsen-positur, videostill.

Hva mestrer vel ikke denne kunstneren, dette universalgeniet!

Det Myrvold ikke innser, er at jo flere av disse feltene hun hevder å beherske, jo mindre seriøst er det mulig å ta kunsten. Det er synd, for der inne i det grenseløse selvbildet finnes en interessant kunstner. En kunstner som i sin tid konsentrerte seg om et mindre felt, og gjorde det godt der, men som etter hvert har est ut over alle bredder. Det kan være flott med avansert teknisk utstyr, men det skaper kun en form; innholdet forsvinner lett i et glatt og kjapt, glinsende ytre. For hun makter ikke å fylle sitt tekniske apparat med særlig mye meningsfullt og relevant innhold.

Faktisk har hun i ølhallene skapt en hel kunstfestival, ganske av egen kraft. Det står det respekt av.
Pia Myrvold, White Screen Room.

Form mer enn innhold

Skyggespillet i installasjonen «Shadow Game» med lys og hengende metallmobiler er avledet av en hundre år gammel tradisjon innen modernismen; skal dette bli interessant, holder det ikke å plassere et draktkledd menneske i den. Videoen med en dansende sumerer i hilsen-positurer er stilren og lekkert produsert, men den mangler en interessant kontekst – det er ikke tilstrekkelig å resirkulere åtte – ti år gamle blinkende digitale verk som ikke sier oss noe om den gamle sumeriske kulturen, f.eks. om mytologien. På nettet har hun lagt ut videoer som viser arbeidet in situ fra dag til dag. De er godt produsert; hun bruker dyktige folk her. Innhold ser jeg derimot ikke så mye av i disse filmene. De er forførende, de gir oss lekre bevegelser, rask klipping, og glatt musikk. 

Om sumererne faktisk hadde besøkt ølhallene nå, ville de nok ha trukket seg tilbake til sin kileskrift og sin komplekse mytologi og ansett den som langt overlegen. Likevel: Pia Myrvold er et ganske unikt fenomen, for hun setter sammen sitt komplekse allkunstverk med egenskapte elementer, fra maleri, installasjon og scenografi, til koreografi, musikk og tekst. Faktisk har hun i ølhallene skapt en hel kunstfestival, ganske av egen kraft. Det står det respekt av.

Publisert:

Kunstanmeldelser

  1. Endelig får vi se hva kunstmuseet har kjøpt inn de siste årene – og det er blitt en skikkelig skattkiste!

  2. Her går vår anmelder rundt og nikker gjenkjennende

  3. Stortalentet innfrir – dette er til å bli glad av

  4. «Nei, dette er ikke bra»

  5. «Det er å håpe at dette vil bli et seriøst galleri, for slike har vi ikke for mange av i denne byen»

  6. Dette materialet har folk, og kunstnere, jobbet med i over 20.000 år

  1. Kunstanmeldelser
  2. Kunst
  3. Utstilling
  4. Anmeldelse
  5. Kunstanmeldelse