De vakreste blomster blir kunst, og visner så

Elaine Su-Hui, «True Nature», visnende blomster, og malerier. Utsnitt.

UTSTILLING: Prosjektrom Normanns slutter aldri å overraske. Stadig forvandles det lille visningsrommet til noe ganske annet. Denne gang til et meditasjonsrom i buddhistisk og taoistisk ånd.

  • Trond Borgen
    Trond Borgen
    Kunstkritiker i Aftenbladet
Publisert: Publisert:
Grade: 5 out of 6
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Prosjektrom Normanns: Elaine Su-Hui, True Nature, installasjon, maleri, tegnemeditasjon. T.o.m. 8. juni.

Australske Elaine Su-Hui, som også har base i New York, i organisasjonen Inner Fields, opererer i grenselandet mellom billedkunst, filosofi og meditasjon. Hun bruker et ytre rom (utstillingssalen) til å åpne våre indre rom, dvs. til å øke vår bevissthet om oss selv og våre omgivelser, og om forholdet mellom disse omgivelsene og vår egen kropp. I Normanns skjer det gjennom lange og langsomme tegnemeditasjoner, med utgangspunkt i et stort blomsterarrangement midt i rommet.

Så vil de ende som dekorasjoner til sin egen begravelse.

Enkel metafor

Plantene visner langsomt i løpet av den månedlange utstillingsperioden; de tørker inn og alt liv forsvinner. Slik blir plantene en enkel metafor for alt liv på jorden, også menneskets. I sine tegneseanser prøver Su-Hui å få deltakerne til å øke sin bevissthet om alle tings forgjengelighet, men også alle tings sammenheng. Buddhismen har jeg ingen stor kjennskap til; når jeg besøker en slik spesiell installasjon av plantemateriale, er det derfor naturlig for meg å trekke linjer til vestlig kunst. Da særlig til vanitas-motivene på 1600-tallet, til de nederlandske og spanske stilleben-malerne, som med sine nature morte-motiver (død natur) nettopp understreket alt livs forgjengelighet, og derfor la inn en moralpreken i sine bilder: Memento mori, husk at du skal dø!

Elaine Su-Hui, «True Nature», visnende blomster, og malerier.

Å se de vakreste blomster visne foran øynene våre vil nødvendigvis også i dag romme et slikt memento mori-perspektiv. Men det er ikke dette som er kjernen i Su-Huis installasjon, for hun bruker den til å skape større oppmerksomhet for det som finnes, her og nå. I sine tegneinstruksjoner ber hun deltakerne om å fokusere på en detalj, kanskje ytterst på en plantes blad, og å tegne dette uten å se ned på papiret. For deretter å stryke tegningen ut igjen, henimot tomheten. Det er en meditasjonsteknikk som skal få oss til å oppleve den sanne natur, «True Nature», som hun kaller installasjonen/meditasjonen.

Besøkes flere ganger

På endeveggen har hun plassert to nonfigurative, geometriske malerier, såkalte yantras, mandela-aktig, geometriske tempeldesign. De kan minne om Hilma af Klints hundre år gamle malerier, pionerarbeider innen det nonfigurative maleriet. Su-Huis bilder er til bruk i meditasjonen men fungerer også som slående visuelle uttrykk i rommet, som en slags stille avslutning på alt som foregår i planteoppsatsen midt på golvet. Det er som om hun setter den geometriske stabiliteten opp mot plantenes flyktighet og forgjengelighet. Malerienes farger er alle laget av plante- og jordpigmenter – metaforisk hentet fra den naturen som utspiller seg foran våre øyne i blomsterinstallasjonen.

Dette er en utstilling som godt kan besøkes flere ganger, for å oppleve naturens gang når plantene visner. De vakre, eksotiske fargene og formene blekner og tørker ut, langsomt men sikkert. Så vil de ende som dekorasjoner til sin egen begravelse. Der ligger et slags evighetsperspektiv i denne utviklingen, for alt finnes i en sammenheng; av gamle planters frø vil nye planter vokse fram.

Publisert:
  1. Anmeldelse
  2. Kunstanmeldelse
  3. Prosjektrom Normanns
  4. Trond Borgen
  5. Billedkunst

Mest lest akkurat nå

  1. Ingve Bøe fulgte kampen

  2. – Dette blir en attraksjon for hele byen

  3. Ville jubelscener på overtid - stormet banen i ekstase

  4. Politiet ønsker tips om hen­delser før døds­ulykken i Sandnes

  5. Oilers avgjør i tomt bur!

  6. – Problem­stillingen med parkerings­plasser ved Nye SUS er alvorlig