Endelig er oppfølgeren her, like varm og vakker som debuten

Janne Hea er blant våre beste folk-sangere.

Publisert:

Janne Hea fra Hadeland har slått seg ned i de svenske skoger. Foto: Janne Hea

Geir Flatøe
Journalist

Grade: 5 out of 6 stars

Janne Hea: «Lost in time» (Vestkyst)

Da debutalbumet til Janne Hea kom, etterlyste jeg en rask oppfølger. Nå er det gått nesten fem år. På den annen side har vi Kiellands ord om å komme sent, men godt. Det gjør Hea.

Hadeland ligger fortsatt et sted i Appalachene i USA der Gillian Welch har kjøpt nabohytta og Loretta Lynn tar en kveldstur. Det var folk fra De britiske øyer som slo seg ned her, og Hea er ikke fremmed for noen strofer derfra og ting som en ung Dylan forsynte seg av.

Hun åpner varmt med tittelkuttet «Lost in time», en sammensatt sang som føyer seg vakkert sammen. Tidløse «Winding road» får meg til å lytte ekstra godt etter, og vemodige «Too late» er om drømmen som brast. «The horizon» vil få tårer til å renne i en begravelse.

Felespillende Mari Skeie Ljones er med fra forrige gang, mens Mats Raknerud er gitarist. Produsent og multiinstrumentalist er Øyvind Blomstrøm fra El Cuero. De gir sangene en ekstra dimensjon uten at Hea overskygges.

Beste spor: «Lost in time», «Too late», «The horizon», «Winding road».

Publisert: