Storsjarmør i helvete

BOK: Kjærlighet ved første blikk i helvetes haller.

Publisert: Publisert:

Erlend Loe inviterer leseren med til helvete hvor vi møter Satan og søsteren hans, dvs. Gud, i tillegg til Jesus og Den hellige ånd og syndere av mange slag i romanen «Helvete». Foto: Anna-Julia Granberg

  • Steinar Sivertsen
    Litteraturkritiker
Grade: 5 of 6 stars

Erlend Loe: Helvete. Illustrasjoner Kim Hiorthøy. Roman. 134 sider. Cappelen Damm.

Lingvister har påvist at de aller fleste språk henter banneordene sine fra de samme tre tabubelagte områdene: sex, religion og avføring.

I fjorårets groteske roman «Dyrene i Afrika» kastet alvorshumoristen Erlend Loe seg over noe så provoserende som sodomi, altså sex mellom mennesker og dyr. I år er det religionens tur ved at forfatteren, som en naivistisk-moderne Dante, inviterer leseren med til helvete hvor vi møter Satan og søsteren hans, dvs. Gud, i tillegg til Jesus og Den hellige ånd og syndere av mange slag.

I utgangspunktet ser dette riktignok ut til å bli en skilsmisserapport av det klassiske, traurige slaget. Rakel, snart femti, med to små barn og bosatt i enebolig, er blitt sveket av ektemannen til fordel for Monika, yngre, litt penere og med perlende latter. Dermed må en bitter Rakel flytte i rekkehus med en begredelig hage, akseptere delt omsorg for barna og oppsøke treningssentre og datingsider for om mulig å få sving på det sammenraste livet sitt igjen.

Det store vendepunktet inntreffer da hun på rekkehusplenen finner en skjult luke av metall, låst fra oversiden. En bratt trapp fører ned i mørket. Hun tror den vil ende i en jordkjeller. Men den leder lukt til helvete i stedet.

Der taler og skriver man nynorsk og har etablert «eit helvetes skjemavelde.» Besøkende kan kjøpe «totimarskort, dagskort eller klippekort», i forskjellig prisklasse, og oppleve «helvetes mange aktivitetar» som de straffedømte beboerne må lide seg gjennom. Her fins bl.a. syndere som har slått hunden sin to ganger, busspassasjerer som har satt seg ytterst på seteraden, selv om det var ledig plass innenfor, de som synes det er greit med ananas på pizza, de som hater snø, de som har vært utro. Torturen og drapsmetodene de blir utsatt for, gjør helvete til et sant helvete for beboerne - menn, kvinner og barn.

Men alt er ikke «helvetes trist». Satan, uten horn, ansiktshår, rød hudfarge og lysende øyne, er en storsjarmør. Så Rakel faller pladask for «Styggen sjølv». Kjærlighet ved første blikk er et faktum. Det stanser ikke med hjertebank, flørting, varsomme kjærtegn, våte kyss. Her hopper den kåte tobarnsmora ivrig til sengs med djevelen «som hadde så satans lyst til å bare sprute i vei inne i henne». Elskovskarusellen går og går. Brudd finner sted underveis. Sjalusien herjer. Utfallet på kjærlighetsdramaet synes usikkert.

Slutten på soga skal ikke røpes her. Mange lesere vil trolig oppleve boka som respektløs, ja, blasfemisk. Jeg foretrekker heller å flire av banneordene og alle fintene til bibelske forestillinger og andre litterære verk som fins innebygd i denne hverdagsorienterte, men like fullt absurde skildringen av et sted hvor man spiser «satanmat», danser «satantango», er ikledd uniformer med «djevelsk ufint snitt», smiler «diabolsk» og ser at et «asiatisk par med store briller tok en satanselfie.»

Her dukker f.eks. Sigbjørn Obstfelder opp: «Dette er altså helvete, tenkte hun. Dette er altså syndernes hjem. Så forunderlig.» Også Arnulf Øverland klinger med: «den uretten som ikke rammet henne selv, tålte hun nå inderlig vel.»

Men dersom teksten er tenkt som et filosofisk-moralsk oppgjør med en «empatisvekket» Gud som i gamle dager hadde sex med «Den Heilage Ande», hun som har gjort sonen Jesus til en ensom, skjegget rotekopp og flaskesamler ved å gi han altfor krevende oppgaver, og som i all sin allmakt og vrede derfor illustrerer «det ondes problem», da faller teksten igjennom.

Å la Satan være på Facebook og sende sms’er på nynorsk, er et fiffig grep og til å humre over. Jeg kan også glise av en gammeltestamentlig Gud som nekter å gi eksmannen til Rakel «penishodebetennelse», og som lar sykkeltyvene havne i helvete selv om denne forbrytelsen ikke hører til «dei sju dødssyndene».

Men mektig litteratur med bibelsk-profetisk tyngde er ikke denne elegant illustrerte kortromanen om helvetes ståk og styr, bare så det er slått fast.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Gutt (16) omkom i ulykke hjemme

  2. Arbeidsuhell på Ullandhaug

  3. FNB-leder Myrhol tjener mer enn statsministeren

  4. – Jeg ble utnyttet av Eddi Eidsvåg

  5. Lagt merke til gult støv i vannkanten i pinsen?

  6. Nordmenns feriebudsjett synker drastisk. Samtidig ser det lyst ut for miljøvennlige reiser.

  1. Roman
  2. Bokanmeldelse
  3. Litteratur
  4. Anmeldelse