Hip hop-kollektiv byr på deilig kaos

«Revenge of the dreamers III» er ikke en egotripp der alle kjemper over hvem som skal ha størst plass eller om hvem som har størst kjønnsorgan.

Publisert: Publisert:

Rapperen J.Cole er sjefen i Dreamville Records. Plateselskapet samlet sine artistene, pluss pluss, for å spille inn et album på ti dager. Her kan du blant annet høre Vince Staples, Earthgang, Ari Lennox og Bas. Foto: Presse

  • Stella Marie Brevik
    Journalist

Grade: 5 of 6 stars

Diverse artister: «Revenge of the dreamers III» (Dreamville Records/Interscope)

Ideen til «Revenge of the dreamers III» var å samle hele Dreamville-kollektivet for å fullføre siste del av trilogien «Revenge of the dreamers».

Det første albumet var en mixtape. Det andre hadde maks to artister på hver låt.

Denne gangen inviterte man unge og lovende fra hele USA til å delta på albumet. Ifølge Wikipedia ble 343 artister og produsenter invitert til innspillingen.

35 artister og 27 produsenter er med på sluttproduktet. Innspillingen tok ti dager.

Alle artistene var i studio samtidig. De fleste låtene på albumet er laget på disse dagene, men noe er eldre materiale som ikke er utgitt før. Albumet er altså en oppsamling av hva plateselskapet har å by på.

Det er rapper og Dreamville-eier J. Cole som er mannen bak. Jermaine Lamarr Cole har en relativt lag rap-karriere bak seg.

De siste årene har han ønsker å samarbeide mer med andre artister. Det har han gjort, og det har gått svært fint. Dette albumet er i skrivende stund nummer 1 på den amerikanske Billboard-listen.

Filosofien til Cole og Dreamville har, under arbeidet med platen, vært fri kreativitet og samarbeid. Det har ført til at den aldri blir kjedelig. De er innom den harde og raske rappen, den klassiske hip hopen, soulen og den myke R’n’B-en.

Det hele starter old school-stil, soul og halleluja, med en liten ikke-kreditert gjestevisitt fra Kendrick Lamar. Det er ingen som popper piller i lavt tempo på denne plata, i motsetning til mye av rappen vi ser i dag, som hos alle Lil’ene.

Når 35 rappere og hip hop-ere kommer sammen kan det ble fort bli mye testosteron, mange bannord og mye snakk om våpen. Det er det på denne platen også, men det gjøres med måte og med et formål.

Singelen «Middle child» er den eneste låten på platen med bare én artist, nemlig Cole. Låten handler om å finne sin plass mellom rap-veteranene og den nye generasjonen:

I do not snort powder, I might take a sip

I might hit the blunt, but I'm liable to trip

I ain’t poppin' no pill, but you do as you wish

Det er også lagt inn en låt, «1993», som er bygd opp rundt en joint. En slags freestyle mens jointen går rundt i studio. Man kan si hva man vil om dop-bruken, men låten gir deg et fint innblikk i den intense innspillingen. Samtidig som sporet er underholdende og gir et fint avbrekk i midten i løypa.

Det kan fort bli for mye av det gode på en slikt samlealbum, men kollektivet har gjort en god jobb med utvelgelsen av låter samtidig som alle artistene får nok plass. Det er ingen, med unntak av Kendrick, som synger et vers og forsvinner helt.

Albumet er fylt med kontraster. Alt fra tekster, artister og stemning. Dreamville sier: Her er vi. Ikke overse oss. Vi har mye å by på.

Beste spor: «Down bad», «Middle child», «Wells Fargo», «Sleep deprived».

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Toppene i Stavanger-politikken kan selv tallfeste hvor mye de vil ha i kompensasjon

  2. Mann i 60-årene kjørte gjennom bomringen med tildekkede skilt

  3. Frigir navnet på 16-åringen som omkom i ulykke hjemme

  4. Over 600 sykepleiere er døde av covid-19

  5. Politiet bruker sjelden våpen

  6. Opptøyene kan hjelpe ham å vinne valget

  1. Musikkanmeldelse
  2. Hiphop (musikk)
  3. Plateanmeldelse
  4. Anmeldelse