Springsteen på sitt vakreste

Hans hyllest til popmusikken som strømmet ut fra Sør-California rundt 1970.

Publisert: Publisert:

Bruce Springsteen er ute med sitt 19. studioalbum. Foto: SME

  • Geir Flatøe
    Journalist
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Grade: 5 out of 6

Bruce Springsteen: «Western stars» (Columbia/Sony)

«Western stars» er annerledes enn alt annet har spilt inn, men det er like fullt en typisk Springsteen-plate. Han synger om ensomhet, anger og nederlag, men også om håp og øyeblikkene som gjør at man holder ut.

Glen Campbell, Jimmy Webb og Burt Bacharach spøker i bakgrunnen. Hadde Roger Miller vært en visesanger, kunne åpningskuttet «Hitch hikin’» tilhørt ham. Springsteens konge av veien er en fyr som driver med strømmen: I’m a rolling stone just rolling on.

Temaet er det samme i «The wayfarer», pluss en bakgrunnshistorie:

You start out slow in a sweet little bungalow

Something two can call home

Then rain comes fallin’, the blues come calling

And you’re left with a heart of stone

Strykerne øker på, blåserne slutter seg til og Soozie Tyrell og kona Patti Scialfa korer.

Los Angeles-produsenten Ron Aniello var med på Springsteens to forrige album. I likhet med sjefen spiller han en rekke instrumenter, men de slipper også til en haug gjesteartister inkludert to sett med strykere. Det er vakkert uten å bli sukkersøtt, mykt uten å miste eggen.

«Tucson train» er håpet om en ny start. Jeg-personen er lei av piller og regn, har kjørt forholdet til bunns og har rømt til Tucson, der han har gått i opplæring og fått jobb som kranfører. Nå står han på togstasjonen og venter på kjæresten med jublende tro på at det skal ordne seg. La det gå godt!

Foto: SME

Tittelkuttet «Western stars» er cowboy/charro-livet i grensetraktene mellom USA og Mexico med en utbrent skuespiller i hovedrollen. Bruken av strykere er nydelig.

Springsteen maler bilder det er lett å se for seg, som i friske «Sleepy Joe’s Café» der summer girls in the parking lot slap on their makeup and they flirt the night away.

Kokken Joe kommer hjem fra krigen i 1945, tar opp et lån og sammen med sin May bygger han en kafé. Lørdagskveldene strømmer folk til stedet, og mandagen føles en evighet unna. Trekkspillet til Charlie Giordano gir sangen et texmex-preg à la Augie Meyers.

Kjør fort og fall hardt er mottoet til den ødelagte stuntmannen i «Drive fast (the stuntman)». En noe anonym melodi, men en flott fortalt historie.

«Chasin’ wild horses» er en av de vakreste sangene Springsteen har lagd, i hvert fall for oss med et kammer i hjertet avsatt til strykertunge ballader fra 70-tallet.

The only thing up here I’ve found

Is tryin’ to get you off my mind

Is like chasin’ wild horses

«Sundown» handler om å holde ut i håpet om noe bedre. Ikke blant platens beste spor, men det finnes ikke noen svake kutt her.

«Somewhere north of Nashville» lyder som Bob Dylan anno 1963 pluss litt ekstra lyd. Sangen er over før to minutter er gått, men rekker å fortelle en historie om ensomhet og anger:

I lie awake in the middle of the night

Makin’ a list of things that I didn’t do right

With you at the top of a long page filled

Here, somewhere north of Nashville

Stryker-drevne «Stones» handler om at alt faller fra hverandre: I woke up this morning with stones in my mouth, you said those are only the lies you’ve told me.

I liket med mange kutt her, bygger Roy Orbison-aktige «There goes my miracle» seg nydelig opp på slutten. Det ligner en livsbejaende sang, men to små ord etter tittelen snur dette på hodet:

There goes my miracle

Walking away

I «Hello sunshine» ønskes lyset velkommen. Selv en vandrer kan gå for langt: You fall in love with lonely, you end up that way.

Han avslutter med såre minner om kjærligheten han opplevde på «Moonlight motel», nå boarded up and gone like an old summer song.

Det er betryggende at Springsteen takker kona på omslaget og at hun er involvert underveis, for innholdsmessig lyder dette som en oppbruddsplate lik «Tunnel of love».

Snart 70 år gammel har han gitt ut en av sine vakreste plater.

Beste spor: «The wayfarer», «Tucson train», «Western stars», «Chasin’ wild horses», «Hello sunshine», «There goes my miracle».

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Front­kolli­sjon på E39 i Lyngdal

  2. City Bistro legger ned etter 33 år: - Det er trist, men vi ser ingen annen utvei

  3. Haalands langspurt overskygget alt. Det gikk et gisp over fotballverdenen.

  4. Jakob Ingebrigtsen sikret seg kongepokalen

  5. Direkte: Hvem blir sykkelkongen av Champs-Elysées i Paris?

  6. – Hurtigruten er selve symbolet på det nye Norge: Luksus på øvre dekk, fattigdom og frykt hos de som driver maskineriet

  1. Anmeldelse
  2. Plateanmeldelse