Skjønn realisme om den godvonde oppveksten

Den følelsen når du går fra å være et barn oppdratt av foreldre og skole, til å velge friheten i å bli oppdratt av selvvalgte venner og forbilder. Den er mesterlig fanget i denne filmen.

Publisert: Publisert:

13-åringen Stevie er overveldet av å bli tatt inn i varmen av de tøffe skaterguttene i nabolaget. Foto: Arthaus

  • Elisabeth Bie
    Journalist
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Mid90s

Sjanger: Drama. Nasjonalitet: USA 2018. Regi og manus: Jonah Hill. Skuespillere: Sunny Suljic, Katherine Waterston, Lucas Hedges, Na-kel Smith, Olan Prenatt, Gio Galicia, Ryder McLaughlin. Lengde: 1 time 25 min. Aldersgrense: 12 år. Kinopremiere: 26. april.

Grade: 5 out of 6

Ingen sentimentalitet, ingen moralisme eller viktig lære for livet. Men berusende lykke, usikkerhet, dyp avmakt og fortvilelse. Sånn var det. Sånn som det alltid vil være å løsrive seg fra barndommen.

Han som snart skal ta steget er 13 år gamle Stevie. Hjemme sliter han med sitt dra-te-tryne av en eldre bror, som lar sin egen tenåringsangst gå fysisk ut over lillebroren. På skolen føler han seg utenfor blant de mer velstående klassekameratene.

Den dagen han får øye på skatergjengen som boltrer seg på fortauene, åpner en ny verden seg: Dette vil han være en del av. Dette vil han mestre. Stevie synes selv han er klar for gatas oppdragelse.

Lydig mot gjengen

Men det synes ikke moren. For selvsagt er det ikke bare skateskills som står på agendaen hos de atskillig eldre, nye vennene. Overveldet over å bli akseptert, er han like lydig mot dem som han før var mot moren.

Stevie (venstre) lærer at det ikke bare er han som sliter av skatekompisen Ray. Foto: Arthaus

Persongalleriet, problemene og eventyrligheten i «Mid90s» er så realistisk og empatisk skildret at skuespiller Jonah Hill i regidebuten må ha basert i hvert fall noe på egne opplevelser. For det er i Stevies blikk på omverdenen og følelsene hans at det universelle og gjenkjennelige i historien finnes. Å fange disse viktige små og abstrakte detaljene til film, er det ikke mange som har gjort bedre enn her.

Nostalgisk stemning

At epoken er midten av 90-tallet og miljøet er skatere, bidrar sammen med organisk foto på 35 mm til en berusende, nostalgisk stemning. Tidskoloritten er akkurat passe smurt på, med mer indieorientert rock og hip hop som en fin stemningsskaper.

De unge skuespillerne er så naturlige i sine roller at det føles som de spiller seg selv. At uskyldige, lille Stevie blir akseptert av de mye eldre skaterguttene, blir troverdig fordi han våger å være ærlig om uerfarenheten sin, samtidig som han er drevet av livsappetitt og eventyrlyst.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Et nytt smittetilfelle i Sola, tre i Stavanger

  2. Korona-virus knakk eventbyrået hennes

  3. Hver 10. bil er borte: Koronapandemien har påvirket trafikken.

  4. Eigersund: Omstridt rådmann går av

  5. Se video: Derfor er Sola og Stavanger konserthus farget i rødt i kveld

  6. Minimalt med innsyn, maksimal utsikt: Da vennene skulle selge huset sitt, slo familien til

  1. Film
  2. Filmanmeldelse
  3. Anmeldelse