Gamle, sta menn, trofaste hunder og det hvite gullet

«Trøffeljegerne fra Piemonte» er en lykkepille for alle som er glade i Italia og landets matkultur. Samtidig er den ikke redd for å vise medaljens bakside for dem som lever av og for de eksklusive hvite trøflene.

En gjeng godt voksne menn og hundene deres er de sentrale figurene i denne fornøyelige dokumentarfilmen.
  • Kine Hult
    Kine Hult
    Journalist
Publisert: Publisert:

Trøffeljegerne fra Piemonte

Skuespillere: Piero Botto, Maria Cicciù, Sergio Cauda, Aurelio Conterno, Enrico Crippa, Gianfranco Curti, Carlo Gondola. Sjanger: Dokumentar. Regi: Michael Dweck, Gregory Kershaw. Nasjonalitet: Italia.
Aldersgrense: Tillatt for alle. Kinopremiere 25. desember.

Grade: 5 out of 6

Dette er en dokumentar av det slaget som bare gir oss sparsomme mengder informasjon, men som i stedet lar oss oppdage en for mange ukjent verden gjennom stillferdige, stilfulle tablåer og samtaler mellom dem det handler om. Gjennom møter med en håndfull eldre menn som leter etter de eksklusive, hvite trøflene sammen med sine trofaste hunder, får vi etter hvert en forståelse av lidenskapen, men også mystikken og pengejaget, som omkranser en av verdens mest eksklusive råvarer.

Hvis du trodde at nordmenn var i overkant hemmelighetsfulle når det gjelder å avsløre sine kantarellsteder, er det et helt annet nivå over denne gjengen. I en herlig passasje prøver en yngre trøffeljeger å overtale sin godt voksne kollega til å avsløre stedene sine, siden sistnevnte er ugift og barnløs, og strengt tatt ingen ungdom lenger. Prosjektet er nytteløst.

Etter hvert forstår vi at skitne knep blir tatt i bruk for å få klørne i verdens dyreste sopp. Det blir lagt ut gift for å ta knekken på konkurrentenes hunder og folk klipper hull i gjerder og sniker seg inn på andres eiendom om natten. Dette, og de forseggjorte auksjonene og restaurantmåltidene vi får noen glimt av, utgjør en tankevekkende kontrast til de gamle trøffeljegerne med nøysomme, enkle liv.

Men egentlig er det verken trøflene eller handelen med dem som er det mest interessante med denne filmen. Det er menneskene det handler om, de hverdagslige samtalene, kjærligheten de viser for hundene sine og gleden over naturen som utgjør filmens hjerte. Det er ikke en film med store ord og voldsomme følelsesutbrudd, men en film om det hjemlige, nære og hverdagslige, om gleden over å dele et godt måltid og en flaske vin. En film å bli i godt humør av, ganske enkelt.

Aftenbladet har anmeldt flere julefilmer. Les anmeldelsene her:

Les også

  1. En ganske vel­lykket gjen­forenings­fest

  2. Se heller «Frost» om igjen

  3. Uvanlig, upolert og rørende historie om et umake par på en ugla­morøs togtur

Publisert:

Film- og tv-anmeldelser

  1. «Swan Song» hyllar eit homse­ikon – men hylling på film er trøblete greier

  2. Overdådig dokkefilm

  3. Fascinerande doku­mentar om verdas vakra­ste gut

  4. Til alle utol­modige: Denne fil­men har vore verdt vente­tida

  5. Blodfattig monster-moro

  6. Dette er den typen film hvor det ikke er noen voksne hjemme

  1. Film- og tv-anmeldelser
  2. Anmeldelse
  3. Filmanmeldelse